Sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste tidligere onsdag at detaljhandelen steg hele 4,8 prosent fra mars til april, etter et fall på beskjedne 0,9 prosent fra februar til mars.
Samtidig steg den brede varekonsumindeksen med 2,5 prosent, etter 4,2 prosent fall i mars.
Kjøp av klær og sko, aviser, møbler og blomster trakk mest opp, mens handelen av legemidler og helseartikler trakk ned – i likhet med kjøp av biler og drivstoff.
SSB legger ikke skjul på at mer tid hjemme og reisestans til utlandet påvirket handlemønsteret i påskemåneden.
«Betyr dette at coronakrisen nesten er over?» spør rett og slett seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets i sin «fast comment».
Handlemønster i kraftig endring
Han svarer raskt «nei», men viser til at dagens SSB-tall understreker noen kraftige endringer i husholdningenes forbruksmønster.
«Vi vet fra nasjonalregnskapet for mars at det var tjenester, ikke forbruksvarer, som kollapset i kjølvannet av «lockdown». Husk at tjenester falt hele 15,2 prosent fra februar til mars (tallene for april er ikke tilgjengelige ennå), noe som senket husholdningenes totale forbruk med rundt 12 prosent. Men forbruket av detaljhandelsvarer har netto økt i løpet av denne krisen», skriver Gonsholt Hov.
Den sterke veksten i detaljhandelen tyder altså på at nordmenn har endret forbruksmønster i retning mindre tjenester og mer av visse handelsvarer.
«Disse endringene i shoppingmønsteret har hatt en sterk effekt på sesongjusterte tall. For å oppsummere, har det totale private konsumet gått kraftig ned i kjølvannet av «lockdown», men isolert sett har detaljhandelen dratt fordel», fortsetter seniorøkonomen.
– Nordmenn har fortsatt kjøpekraft
Makroanalytiker Oddmund Berg i DNB Markets registrerer de samme endringene.
«Men den kraftige økningen for detaljhandelen gjenspeiler også at norske husholdninger fortsatt har kjøpekraft og er villige til å bruke penger for å hjelpe norsk økonomi med å komme raskt tilbake», skriver han i en oppdatering.
Berg påpeker at husholdningene ikke har opplevd et kraftig fall i inntektene, selv om mange er midlertidig permitterte.
«Indikasjonen er at den massive inntektssikkerheten i det norske systemet medfører høyere etterspørsel. Dette står i kontrast til utviklingen vi har sett i eurosonen, hvor fallet i mars var mye høyere enn i Norge», legger han til.
