Den norske PMI-indeksen steg klart, men til fortsatt svake nivåer, i mai. Økningen var på 2,9 poeng til 45,9. April ble samtidig oppjustert med 1 poeng.
Dermed har indeksen bedret seg to måneder på rad, og nådde bunnen allerede i mars.
Det er imidlertid fortsatt flere som melder om synkende enn om stigende aktivitet. De fleste delindeksene stiger nå klart, men leverandørenes leveringstid holder nå totalen nede.
Dette tyder på at også norske bedrifter er rammet av problemer med brutte verdikjeder, som ble tilspisset da Kina i februar stengte ned all virksomhet i nær én måned for å få bukt med corona-spredningen.
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets står bak beregningen av indeksen, og mener at løftet i mai er som man måtte vente, gitt at økonomien var i ferd med å gjenåpnes.
Han mener det er en mulighet for at indeksnivået i mai er for lavt, fordi bedrifter kan ha sammenlignet aktiviteten med normale nivåer, og ikke svart korrekt på om aktiviteten falt eller steg i mai isolert sett.
Felles mønster
Utviklingen er ganske lik som for de fleste andre europeiske land, men nivået på den norske PMI-en ligger over EU-landenes.
Eurosonen, Tyskland og Frankrike hadde større løft enn Norge i mai, men til klart svakere nivåer. Her er det fortsatt snakk om finanskrisenivåer, ifølge Swedbank.
I Tyskland er industri-PMI fortsatt så svak som 31,7, langt under eurosonesnittet på 39,4 og Frankrike på 40,6.
Sverige sakker akterut
Etter å ha vært Europas hardest coronarammede land, er bedringen formidabel for Italia, hvor PMI nå er såpass lite svak som 45,4.
Sverige har overtatt Italias rolle som corona-versting, men har likevel en liten bedring i PMI, til 39,2. Samtidig har husholdningene fullstendig skrudd igjen pengekranene, og hadde allerede i første kvartal det største fallet i konsum på 20 år.
Klar oppgang
Norsk PMI bekrefter trenden fra andre indikatorer. Forrige ukes NAV-tall viste et større fall i ledigheten enn ventet. Konsumindikatorer, blant annet fra DNB-kundenes kortbruk, viser at varekonsumet nå er høyere enn på samme tid i fjor.
I forrige uke viste også den nyhetsbaserte FNI-indeksen nok en uke med bedring.
I forbindelse med utvidelsen av krisetiltakene fra regjeringen, kom det også frem at svekkelsen av budsjettbalansen blir mindre enn tidligere anslått. Dels er aktivitetsfallet mindre enn ventet, og dels går det mindre ut gjennom ulike støtteordninger enn opprinnelig anslått.
