Sparer på færre fødsler og innvandrere

Staten «tjener» 8 millioner kroner for hvert barn som ikke fødes. Lavere fødsels- og innvandringsprognoser er godt nytt for statsfinansene, mener SSB-forsker.

Billigere: Hver nyfødt går i gjennomsnitt 8 millioner kroner i minus gjennom livet. Foto: NTB Scanpix
Makro

I SSBs nye befolkningsprognoser når ikke Norge 6 millioner innbyggere i 2040, som tidligere anslått. Først i 2050 bikker vi 6-tallet. 

«Normalt vil dette resultere i et lavere samlet BNP, men ikke nødvendigvis en reduksjon i BNP pr. innbygger», skriver også SSB.

Med 7 prosent lavere befolkningsvekst i disse årene, ligger statsfinansene an til en betydelig bedring.

Litt corona

Hovedgrunnen til lavere befolkningsvekst er mindre nettoinnvandring, hvorav noe er en direkte følge av coronapandemien. De neste par årene vil også tallet på barnefødsler bli noe lavere enn før pandemien, og SSB tror på litt lavere fødselstall også på lengre sikt.

– Vi anslår nå en fruktbarhet på 1,5 de nærmeste årene, mot 1,53 barn pr. kvinne om vi ikke hadde hatt covid-19, sier seniorforsker Astri Syse i SSB.

Færre: Astri Syse venter færre nyfødte og innvandrere, slik at befolkningsveksten blir svakere. Foto: SSB

– Vi har i praksis justert ned opphentingen litt. Nå tror vi på litt færre ikke-planlagte fødsler, og vi tror at noen velger å utsette fødsler litt på grunn av usikkerheten rundt økonomien.

Også for årene etter 2025 er fødselsraten justert litt ned, fra 1,76-1,77 til 1,73-1,74.

Færre deler Oljefondet

Svakere befolkningsvekst betyr også at Oljefondet noen år frem skal deles på færre innbyggere, noe som gir staten «bedre råd». Denne gevinsten kan imidlertid i sin helhet bli spist opp av at forventet levealder er justert opp.

– Det blir en dobling innen 2075 av alle eldre over 65 år, men økningen av de «yngre eldre» har mest å si for pensjonsutgiftene og mindre for pleie- og omsorgsutgiftene, sier Syse.

For de eldste eldre, over 80 og 90 år, må man regne med økte pleie- og omsorgskostnader.

Færre innvandrere på sikt

Etter en forbigående nedgang i nettoinnvandringen på grunn av stengte grenser og endret adferd på grunn av coronakrisen, tror SSB nå på lavere nettoinnvandring også på lang sikt.

Norges befolkning i 2060

  • Totalt 6,1 millioner innbyggere.
  • 1,4 millioner over 70 år (670.000 nå), opp fra 12,5 til 20 prosent av befolkningen.
  • Tredobling av antallet over 80 år, femdobling av eldre over 90 år.
  • Hver fjerde innvandrer vil være over 70 år.
  • Hver kvinne føder 1,7 barn, ned fra gjennomsnittet til nå på 1,96, men også klart over dagens fruktbarhet på 1,53 barn.
  • Antall innvandrere vil ha steget fra 790.000 til 1,1 millioner.
  • Fødselsoverskuddet holder seg nær 15.000 pr. år til omtrent 2040. Så synker det til 0 før 2050, og all befolkningsvekst deretter vil komme fra nettoinnvandring.
Kilde: SSB

– For første gang tar vi også hensyn til alderssammensetningen globalt. Eldre er ikke like mobile som yngre, og det vil særlig slå ut i innvandringen fra Asia. Fra Afrika, hvor befolkningen er yngre, vil endringen bli mindre.

Millionminus på barn

SSB har i flere runder beregnet statsfinansielle konsekvenser av både innvandring og tallet på barnefødsler. I 2013 anslo SSB at en gjennomsnittlig ikke-vestlig innvandrer koster samfunnet 4,1 millioner kroner i form av høyere utgifter til overføringer og offentlige tjenester enn hva personen generer i form av skatter og avgifter. 

I Perspektivmeldingen i 2017 anslo regjeringen at en norskfødt mann generer 3,5 millioner kroner netto til statsfinansene fra 25 år og ut livet. En mannlig innvandrer fra Asia, Afrika eller Latin-Amerika går derimot i minus med omtrent 6 millioner kroner over de samme årene.

I 2019 viste SSB-beregninger at hvert nyfødt barn i Norge koster samfunnet 8 millioner kroner. Igjen er årsaken lavere samlet skatte- og avgiftsbidrag enn summen av tjenester og overføringer i barneårene og pensjon og tjenester som pensjonist.

«Ville veier»: SSB-forsker Erling Holmøy mener flere fødsler ikke er løsningen for statsfinansene, tvert imot. Foto: Are Haram

«Hvis man ønsker å selge en barnevennlig politikk som en styrking av velferdsstatens fremtidige finansielle grunnlag, så er man på ville veier», sa forsker Erling Holmøy til Finansavisen i juni 2019.

– Lavere utgifter

I forbindelse med de nye befolkningsfremskrivingene har SSB ikke sett på samfunnsøkonomiske eller statsfinansielle konsekvenser av litt lavere fødselstall og innvandring eller av økt forventet levealder.

Sparer litt: Ådne Cappelen mener færre fødsler og lavere innvandringstall er en «god nyhet» for statsfinansene. Foto: Are Haram

– De nye anslagene for innvandring og fødselstall er litt lavere enn i våre forrige prognoser. Det trekker i retning av lavere utgifter, sier forsker Ådne Cappelen, som har vært involvert i SSBs nye prognoser for innvandringen.

– I statsfinansiell sammenheng er det derfor en «god nyhet» at fødselstallene blir lavere. Det gir netto lavere offentlige utgifter i en lang periode.

Henter i Oljefondet

I tillegg kommer effekten av at Oljefondet skal «deles på» færre innbyggere, altså at det blir «mer til hver».

– Fordi vi ikke fullfinansierer offentlige ytelser, koster enhver ekspansjon av befolkningen noe, som i stor grad hentes fra Oljefondet, sier Cappelen.

– Men litt ut i tid får vi også en økt forsørgerbyrde for færre i arbeidsfør alder når befolkningen eldes.

På grunn av lavere fødselstall og økt levealder, vil det fra 2030 være flere eldre enn barn i Norge.

befolkningsvekst
innvandring
innvandringsregnskap
fødselrate
folketall
ssb
ådne cappelen
coronakrisen
Nyheter
Makro