Norges Banks favorittmål på tempoet i økonomien, regionalt nettverk, bekrefter det bratte stupet for norske bedrifter i vår.
Aktiviteten falt med 5,3 prosent de siste tre månedene, viser rapporten. Norges Bank mener det reelle fallet kan være enda større fordi flere av delmålingene sprenger skalaen Norges Bank har satt. Aktivitetsfallet er større enn under finanskrisen.
«Bedriftene ser for seg om lag uendret aktivitetsnivå det neste halve året», konkluderer Norges Bank samtidig.
Misvisende
Norges Bank-rapporten undervurderer både fallet og det pågående omslaget oppover, mener seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
Han viser til at SSB-tall allerede har vist et BNP-fall på 11 prosent i mars og april samlet. Norges Bank-rapporten tyder derimot på bare minus 1,3 prosent BNP-fall de siste tre månedene.
«Vi tror at andre kvartal vil vise rundt minus 7 prosent», skriver Hov i en kommentar.
Det blir omtrent like feil når regionalt nettverk varsler tilnærmet nullvekst det kommende halvåret, mener Hov.
«Vi vet fra arbeidsmarkedstall at timeverkene stiger igjen», skriver han, og viser dessuten til mobilitetsdata fra blant andre Google og korttidsindikatorer som BIs FNI, som også viser økt aktivitet.
«Omslaget er raskere enn nettverket rapporterer, men det er langt tilbake til toppen», understreker Hov.
Tjenester kraftig opp
Hjemlig etterspørsel ventes å stige, mens eksportmarkedene og oljesektoren demper veksten, sammen med fallende byggeaktivitet. Det fører til at bedriftene planlegger å øke sysselsettingen utover sommeren.
De to sektorene som har blødd mest, varehandel og tjenesteyting, er også sektorene som forventer størst bedring det kommende halvåret. Særlig gjenåpning av restaurantene slår ut her.
Ifølge Norges Bank venter varehandelsbedriftene at kansellerte utenlandsferier vil slå ut i form av flere kunder i norske butikker.
Regional nettverk
| Forrige rapport | Nå | Forventninger for kommende halvår |
|
| Totalt | 0,89 | −2,63 | 0,08 |
| Hjemmemarkedsindustri | 0,28 | −0,49 | −0,37 |
| Eksportindustri | 0,29 | −0,75 | −0,82 |
| Varehandel | −0,09 | −3,11 | 2,03 |
| Byggebransjen | 0,12 | −0,18 | −1,03 |
| Tjenester til husholdninger | 1,63 | −4,51 | 3,29 |
| Tjenester til næringslivet | 1,53 | −3,44 | 0,13 |
Indeks fra minus 5 til pluss 5. Kilde: Norges Bank |
Sist Norges Bank gjennomførte en ordinær runde med intervjuer i nettverket var i februar. I rapporten fra mars var dette supplert med en ringerunde i starten av mars. Inntrykket var klart: Selv før nedstengingen av Norge var kjent, var aktiviteten og forventningene på vei ned. Bedriftene merket lavere internasjonal etterspørsel på kroppen, og begynte også å merke mindre drahjelp fra de fallende boliginvesteringene.
Det er denne pre-corona-runden Norges Bank sammenligner med.
Ekstra ringerunde
I april gjennomførte Norges Bank så en mini-runde over telefon med et mindre utvalg av bedriftene. Denne runden viste at omtrent en tredjedel av bedriftene ikke var påvirket av coronakrisen, eller regnet med å være ferdig med krisen før sommeren.
Rundt 30 prosent regnet med å være tilbake på normalt nivå i løpet av høsten, mens rundt 40 prosent trodde de måtte vente til 2021 før situasjonen var normalisert.
Norges Bank har ikke stilt denne type spørsmål i den nye runden.
Indikatorer stiger
De to ferskeste indikatorene som angir utviklingen i økonomien har begge vist forsiktig vekst den siste drøye måneden. Hver uke publiserer DNB tall over sine kunders kortbruk. Disse tallene viser at husholdningenes etterspørsel har vært høyere enn i fjor de siste tre-fire ukene.
BI oppdaterer hyppig sin Financial News Index. Også denne har passert bunnen, men tyder fortsatt på vekst nær eller bare like over 0 prosent, etter å ha varslet et kraftig BNP-fall i mars og april.
SSB oppjusterte i forrige uke sine norske vekstprognoser klart, og venter at mer av gjeninnhentingen vil være over i år.
Svak lønnsvekst
Bedriftslederne har nesten halvert sine forventninger til årets lønnsvekst, til 1,8 prosent.
Gjennom våren er investeringsplanene nedjustert, og er nå lavere enn under finanskrisen. Samtidig er sysselsettingen og kapasitetsutnyttingen er redusert.
