Kaller corona en etterspørselskrise

Norske bedrifter ble stengt over natten og ansatte ble permittert. Derfor stusser Kyrre Aamdal over at Norges Bank mener vi har en etterspørselskrise.

Både og: Ingrid Solberg, fungerende direktør for pengepolitikk i Norges Bank, og sentralbanksjef Øystein Olsen mener den ledige kapasiteten viser at etterspørselen er rammet mer enn tilbudssiden. Foto: Are Haram
Makro

I Norge ble hele næringer besluttet stengt ned over natten midt i mars, og i de fleste andre virksomheter ble muligheten til å jobbe som vanlig sterkt påvirket av smitteverntiltakene.

«Utviklingen til nå tyder på at coronapandemien hovedsakelig kan tolkes som et negativt etterspørselssjokk», heter det likevel i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank.

– Det stusset jeg på, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

– De kraftigste endringene, i hvert fall i starten, var smittevernrestriksjonene. De har gjort at noen bedrifter har måttet stenge.

Stusser: Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets synes det er merkelig å regne krisen som etterspørselsdrevet, når svært mye ble tvunget til å stenge deler av våren. Foto: Iván Kverme

– Dette er ikke mangel på etterspørsel, men et rent tilbudssidesjokk, mener han.

– I noen næringer har det også vært bratt fall i etterspørselen, særlig i industrien og blant oljeleverandørene, men også disse har hatt problemer med å få innleid arbeidskraft inn fra utlandet, noe som er et tilbudssidesjokk, sier Aamdal.

Alle mer optimistiske

– Risikerer Norges Bank å tolke situasjonen feil fordi de baserer beregningene på at det er etterspørselen som har sviktet?

– Det lurer jeg på, men jeg vet ikke nok om hvordan disse modellene er satt sammen, sier Aamdal.

Han understreker at endringene i Norges Banks prognoser minner mye om hva DNB Markets selv nylig har gjort og hva SSB gjorde mellom forrige og den nyeste prognosen.

– Norges Bank er kanskje litt mer optimistiske enn oss, men det handler mest om tolkningen av risikoen og nåsituasjonen.

– Mye ledig kapasitet

– Mener dere at krisen så langt har vært etterspørselsdrevet, ikke dominert av nedstengingene?

– Nei, vi mener at det har vært forstyrrelser på begge sider, men at etterspørselen har falt mer enn tilbudet, og at det er mye ledig kapasitet i økonomien, sier Ingrid Solberg.

Solberg er fungerende direktør for pengepolitikk i Norges Bank, og dermed i praksis sentralbankens «sjeføkonom».

– I forbindelse med rentesettingen prøver vi å anslå hvor mye ledig kapasitet det er i økonomien. Hvis nedstengingen eller annet gjør at veldig mange ikke kan jobbe, så gir ikke det nødvendigvis ledig kapasitet. De permitterte står ikke klar til å ta andre jobber på linje med helt arbeidsledige, og er dermed ikke en uutnyttet ressurs på samme måte som de helt ledige, mener hun.

– Det er ikke samme direkte sammenheng mellom ledigheten og kapasitetsunyttelsen som i normale situasjoner, men i mener det er mye ledig kapasitet i økonomien.

– Renten ville ikke hjulpet

– Hvordan ville det slå ut i modellberegningene om dere hadde lagt til grunn at det primært var tilbudssiden som var sjokket?

– Hvis sjokket hadde vært størst på tilbudssiden, så ville det vært lite ledig kapasitet, og da hadde det vært mindre rentene kunne bidratt med, sier Solberg.

– Vi mener det er mye ledig kapasitet, og at den veldig lave renten bidrar til raskere gjeninnhenting, og til at nedturen blir mindre langvarig og dyp.

– Med mindre ledig kapasitet ville det vært mer press i økonomien, og da ville vi vært mer bekymret for at inflasjonen skulle bli for høy, forklarer Solberg.

 – Vi venter at inflasjonen vil stige i våre prognoser, men det er først og fremst på grunn av kronekursen, og i liten grad på grunn av andre kostnadsdrevne prisøkninger.

coronakrisen
norges bank
nedstenging
dnb markets
kyrre aamdal
Nyheter
Makro