Tror ikke harryhandel fjerner konsumveksten

Først var varekonsumet høyt fordi tjenestekonsumet lå nede. Nå er tjenestekonsumet normalt og varekonsumet fortsatt knallsterkt.

Kø i Sverige: Lørdag åpnet deler av grensehandelen igjen, og nordmenn skapte fort kø, som her ved Systembolaget i Charlottenberg. Foto: NTB Scanpix
Makro

Også i juni overrasket detaljomsetningstallene med kraftig vekst. Totalt er detaljomsetningen opp 13,1 prosent fra før nedstengningen av Norge, etter en vekst på nye 5,7 prosent i juni.

Årsakene er velkjente: Tjenestekonsumet har i stor grad vært forhindret og grensehandelen og utenlandsreisene i praksis umulige. I tillegg har ledigheten holdt seg overraskende lav, og rentekuttene har økt kjøpekraften.

Harryhandelen gjenåpnet

De siste ukene er først utenlandsferier og så grensehandelen delvis gjenåpnet. Sist lørdag var det køer ved kjøpesentrene rett over svenskegrensen. Makroøkonom Oddmund Berg i DNB Markets tror likevel ikke at luften er gått ut av det norske varekonsumet med disse delvise åpningene:

– Ingen har skikkelige tall på hvor mye grensehandelen står for, og derfor er det også vanskelig å vite hvor mye av økningen i norsk varekonsum som skyldes stengte grenser, sier Berg.

Tror veksten fortsetter: Oddmund Berg, DNB Markets. Foto: Iván Kverme

– Men vi var overrasket over at detaljomsetningen økte så mye i juni. Vi trodde at effekten av stengt grensehandel var tatt ut før juni-tallene. Det er tydelig at hjemmeferie og stengte grenser har ført til økning også for mer enn bare matvarehandelen, sier han.

– Gjenåpningen for grensehandel vil derfor neppe endre bildet fullstendig, selv om det er en faktor.

Tjenestekonsumet tilbake

Berg viser til at DNBs data over kundenes kortbruk viser totalt kortbruk klart over fjoråret. Tegnene på tilbakevending for tjenestekonsumet er også klare:

– Utelivsbransjen har gått fra minus 75 prosent til minus 10 prosent. Også for reiseliv er det nå økning. Derfor trodde vi at detaljomsetningsindeksen ikke ville stige så mye. Vi trodde at konsumet ville vende tilbake fra varer til tjenester. Det har nok skjedd, men ikke nok til å flate ut varekonsumet.

Berg viser til at også støttetiltakene bidrar til at kjøpekraften i Norge er omtrent upåvirket.

– Pengene skal brukes et sted. Ifølge Nasjonalregnskapet er 8 prosent av nordmenns konsum i utlandet. Hvis du flytter det rett inn i varekonsumet, gir det voldsomme utslag.

Viktigste vekstdriver

– SSB legger til grunn at privat konsum vil være den sterkeste vekstdriveren til ut 2022. Er dere enige?

– Konsumet er uansett viktig for utviklingen, men spørsmålet fremover er hvordan lønnsoppgjøret går. Kan den kunstige inntektsutviklingen fortsette, samtidig som vi har hatt stopp i aktiviteten og produksjonen, spør Berg.

– Vi er i store trekk enig med SSB. Når det ikke ser lyst ut for investeringer i olje eller øvrige bedrifter, blir det ikke feil å si at forbruket vil være viktig for gjeninnhentingen fremover.