<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Blytungt for dollaren – er USAs storhetstid på hell?

Toppøkonomer setter spørsmålstegn ved dollarens status som verdens reservevaluta.

    Publisert 18. aug. 2020 kl. 14.13
    Oppdatert 18. aug. 2020 klokken 14.22
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 459 ord
    TUNGE TIDER: DNB Markets tror dollarsvekkelsen fortsetter. Kan dollarens status som verdens reservevaluta være truet? Foto: NTB scanpix

    DNB Markets har løftet sine estimater for EURUSD, går det frem av rapporter fra meglerhuset.

    «Dollaren har svekket seg mot euroen i løpet av sommeren og noen av faktorene som har ført til dette ser ut til å vedvare», skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i dagens morgenrapport. 

    DNB-analytikerne tror altså at oppgangen i EURUSD vil fortsette, men ikke med samme styrke som i sommer.

    Dette tynger dollaren

    EURUSD om tre måneder høynes fra 1,10 til 1,20, mens prognosen for 12 måneder frem går fra 1,12 til 1,22. 

    Tirsdag ettermiddag står EURUSD i 1,1906, etter at dollaren har svekket seg nye 0,3 prosent så langt i dagens handel.

    «Et forhold som har bidratt til høyere EURUSD er positive politiske signaler fra eurosonen som endte opp i enighet om en tiltakspakke på 750 milliarder euro. Vi tror ikke dette er forhold som kommer til å støtte en videre oppgang for euroen. Derimot kan det være at summen av faktorer som har svekket dollaren så langt, fortsatt kan bidra til noe videre svekkelse», heter det videre. 

    Meglerhuset peker på faktorer som fall i amerikanske realrenter, økende budsjettunderskudd, turbulens i forbindelse med presidentvalget, håndteringen av coronaviruset og «antakelig en svekket tillit til dollar som verdensvaluta».

    Storhetstid på hell? 

    Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen trakk frem nettopp dette poenget i sin forrige månedsrapport, og gjentok dette i rapporten som ble sluppet i går.

    «Mens det har blitt økende politisk polarisering etter coronakrisen, har krisen bidratt til mer politisk integrasjon og handlekraft i Europa. En svakere dollar er stort sett positivt for USA, og bidrar positivt til å øke amerikanske produsenters konkurransekraft. I tillegg bidrar en svak dollar til å løfte inntjeningen i utlandet for amerikanske bedrifter», skrev hun. 

    «Men, om svekkelsen fortsetter, vil det kunne være nok et tegn på at USAs storhetstid er på hell. (...) Jo flere som velger å benytte gull, kryptovaluta og andre lands valuta som reserve, jo større er faren for at dollar mister sin rolle som verdens reservevaluta», heter det videre.

    – Ingen i nærheten

    Holvik understreker dog at det per i dag er det ingen annen valuta som er i nærheten av dollar i posisjon som verdens reservevaluta. 

    «Kina har fortsatt fast valutakurs mot dollar, og har ikke full kapitalmobilitet. Økende politisk uro i Hong Kong og økende handelskonflikt med USA reduserer sannsynligheten for at verden vil enes om den kinesiske valuta», skriver sjeføkonomen.

    «Europa har fortsatt ikke noen felles finanspolitikk for euroområdet, og det gjør det utenkelig at euroen kan ta posisjonen som reservevaluta. Prosessen mot en full integrasjon i eurosonen har økt etter Brexit, men vi tror ikke det vil være mulig å få til full integrasjon av finanspolitikk og skattepolitikk innen overskuelig fremtid», fortsetter Holvik.