Har spart 140–150 mrd. kroner
Fra revidert nasjonalbudsjett til nå har staten brukt minst 140 milliarder kroner mindre enn ventet.
Ved starten av regjeringens budsjettkonferanse onsdag og torsdag, varslet finansminister Jan Tore Sanner (H) at det legges opp til bruk av mindre oljepenger i statsbudsjettet for 2021.
Det kan han trygt gjøre, for tallene han hadde med seg i kofferten til budsjettkonferansen viser trolig at Stortinget før sommeren vedtok å bruke langt mer penger enn det i praksis har vært behov for.
I 2020 blir det derfor ikke en fordobling av oljepengebruken over statsbudsjettet, til 485 milliarder kroner, men trolig en økning på 140–160 milliarder kroner mindre, til 325–345 milliarder kroner.
Lite brukt, avvikles
Denne uken ble det klart at kompensasjonsordningen for bedriftene, «kontantstøtten» blir avviklet 1. september, som planlagt før sommeren.
Til nå er det bare brukt 5 milliarder kroner over ordningen, men det ble satt av hele 50 milliarder kroner.
Tilsvarende er bare 19 prosent av totalt 50 milliarder kroner i statsgaranterte lån brukt. Her ble 10 milliarder kroner vedtatt satt av til tap, men også dette beløpet er altfor høyt.
Utgiftsøkninger/inntektstap som blir mindre enn vedtatt
| Vedtatt/antatt kostnad | Kostnad nå | ||
| Kontantstøtte bedrifter | 50 | 5 | Avvikles 1. september |
| Ekstra dagpenger | 23,9 | 13,9 | Anslag basert på ledighetsutviklingen til nå |
| Øvrig inntektssikring personer | 27 | ? | |
| Lånegarantiordningen | 10 | 2 | Av 50 mrd til lånegarantier, ble det satt av 10 mrd. til tap. Til nå er kun 20 prosent lånt ut |
| Statens obligasjonsfond | 50 | 3,7 | Trolig liten budsjettvirkning av at nesten ingenting av fondet er benyttet |
| Skatte- og avgiftsinngang fastlandet | 73 | 50 | Langt svakere konsumfall, klart høyere sysselsetting enn ventet |
| Oljeinntekter | 147 | 100 | Hver tier i oljepris gir 4,7 mrd. kr. i kontantstrøm til staten |
Mrd. kr. Kilde: Finansdepartemenet, anslag |
Enda mindre er brukt av Statens obligasjonsfonds 50 milliarder kroner, til nå bare 3,7 milliarder kroner. Dette har imidlertid kun mikroskopiske budsjettvirkninger, da det handler om omdisponering av statens formue, ikke bevilgninger til statlig forbruk.
Høyere aktivitet
Men også andre, store poster går langt bedre enn ventet. Finansdepartementet trodde i mai på en gjennomsnittspris på 33 dollar fatet for olje i år. Til nå er gjennomsnittet 42,5 dollar og stigende.
Makroanslag som har bommet
| Anslag Revidert | Utvikling til nå | ||
| Privat konsum | −8,5 | −5 | Gjennomsnitt til nå, fortsatt synkende månedstall |
| Oljepris USD/fat | 33,2 | 42,5 | Gjennomsnitt til nå, stigende trend |
| Registrert ledighet | 5,9 | 5,8 | Gjennomsnitt til nå, fortsatt synkende månedstall |
Prosent. Kilde: Finansdepartementet, SSB |
Registrert ledighet ble anslått til 5,9 prosent i gjennomsnitt for 2020. Etter juli er gjennomsnittet 5,8 prosent og synkende. Dette gir store innsparinger til dagpenger.
Regjeringen anslo at skatter og avgifter på fastlandet ville synke med 73 milliarder kroner. Sysselsettingen, aktiviteten og konsumet er langt høyere enn ventet. Det gir økt proveny i inntektsskatt, moms og særavgifter.
Også noen økninger
For disse store postene alene ligger utgiftsøkningen og inntektsbortfallet an til å bli minst 150 milliarder kroner mindre enn vedtatt i revidert nasjonalbudsjett. Noe av dette motvirkes av at det er kommet andre og mindre ordninger til.
Dessuten er permisjonsreglene vedtatt forlenget til 52 uker, noe som vil gi økte statlige utgifter.
Totalt er det likevel liten tvil om at bruken over statsbudsjettet havner langt under de 4,2 prosent av Oljefondet som Stortinget la opp til etter to runder med krisebevilgninger og så Revidert nasjonalbudsjett i løpet av noen hektiske kriseuker på våren.
