<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

USAs økonomiske motor fusker

USAs økonomiske motor – det private forbruket – fusker. Å gjenreise forbruket blir den viktigste enkeltfaktoren for å komme ut av resesjonen.

    Publisert 4. sep. 2020 kl. 06.33
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 462 ord
    KONKURSSALG: Stein Mart stenger i Salt Lake City, USA. Foto: NTB scanpix

    Det private forbruket utgjør omkring 70 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt.

    Da pandemien for alvor festet seg i april, falt forbruket med 12,9 prosent. Butikker og restauranter stengte og mange amerikanere holdt seg hjemme for å hindre smittespredning.

    Så slo virkningen av de føderale myndighetenes krisepakke på 2.200 milliarder dollar inn. Den omfattet direkte utbetalinger til husholdningene på 1.200 dollar og en styrking av den ukentlige ledighetstrygden på 600 dollar. Dermed styrket forbruket seg igjen i mai.

    Nå som høsten er underveis og forhandlingene om ytterligere hjelpepakker i Kongressen står i stampe, er amerikanske forbrukere nok en gang mer forsiktige.

    Innsprøyting

    Analytikere og økonomer er bekymret for at forbrukerne vil legge vekk betalingskortene uten ytterligere pengestøtte fra myndighetene. Runden med direkte overføringer og støtte til arbeidsledige hjalp mange som ellers hadde slitt, til å klare husleia og gjøre nødvendige innkjøp.

    De som ikke nødvendigvis trengte pengene, bidro likevel til å få fart på de økonomiske hjulene ved å sprøyte dem inn i økonomien. Klesbutikker, interiørbutikker, bilbransjen og en lang rekke andre deler av næringslivet nøt godt av dette.

    På Wall Street har mange nå forventninger om at Kongressen skal klare å overvinne den dype politiske splittelsen og komme sammen om en ny hjelpepakke i september.

    Knekk i tilliten

    Verdien og bredden av denne pakken kan utgjøre forskjellen mellom en langsom, men stødig vekst, og en vedvarende vanskelig situasjon.

    – Det gjenstår å se om den økonomiske innhentingen fortsetter nå som tilleggsutbetalingene har stanset, sier investeringssjef Brad McMillan i Commonwealth Financial Network.

    Det innledende sjokket fra nedstengningen og tapet av mange arbeidsplasser svekket forbrukernes tillit til økonomien i april, ifølge Consumer Confidence Index. Indeksen utarbeides av næringslivsgruppa The Conference Board.

    Koronapandemiens ukjente utbredelse og virkninger fikk mange til å trappe ned ekstra forbruk og konsentrere seg om det viktigste mens de holdt seg hjemme.

    Et hopp i forbrukertilliten i juni ga økonomene håp om at økonomien igjen ville skyte fart. Men i august sank forbrukernes tillit på nytt.

    Flatet ut

    Økningen som ble målt i amerikaneres forbruk i mai og juni, ga også mange håp om en rask innhenting. Men i juli flatet forbruket ut, nok et signal om at veien tilbake kan bli vanskeligere enn ventet, særlig uten mer føderal hjelp.

    Og uten en vaksine på plass for å stanse koronaviruset, kan den skjøre innhentingen fortsatt havne i revers.

    Tapene av arbeidsplasser viser hvor vanskelig situasjonen er. Den ukentlige statistikken over krav på ledighetsstøtte har ligget omkring 1 million siden sent i juli.

    Servicesektoren, med bedrifter som restauranter og barer, er fortsatt blant de aller hardest rammede. Totalt mottar nå omkring 27 millioner amerikanere ledighetstrygd, og arbeidsledigheten på omkring 10,2 prosent er høyere enn den noen gang var under resesjonen i 2008 til 2009.

    – Det setter søkelyset på de tunge løftene som trengs for å få folk tilbake i arbeidsmarkedet, sier Marvin Loh, som er seniorstrateg i holdingselskapet State Street Corporation.

    (©NTB)