SSB om norsk økonomi: Lavkonjunkturen vil vedvare i flere år

SPÅR RENTEHOPP: SSB tror Norges Bank gradvis vil heve renten fra 2021. Sentralbanksjef Øystein Olsen på bildet, sammen med Ingrid Solberg, fungerende direktør for pengepolitikk, og Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet. Foto: Are Haram
Makro

Norsk økonomi fortsetter innhentingen etter det største tilbakeslaget i nyere tid, men det er ikke før i slutten av 2021 at aktiviteten ventes å være tilbake på samme nivå som før virusutbruddet, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i sin siste konjunkturrapport.

BNP for Fastlands-Norge var cirka 11 prosent lavere i april enn i februar, og selv om aktiviteten har tatt seg markert opp i løpet av sommeren mener SSB at situasjonen fortsatt er alvorlig.

– Norsk økonomi vil fortsette innhentingen i tiden framover, men ettervirkningene av smitteverntiltakene og nedgangen i internasjonal økonomi vil trolig medføre at lavkonjunkturen her hjemme vedvarer i flere år, sier forsker Thomas von Brasch i en kommentar.

Renteheving

Gitt at det ikke kommer en ny smittebølge, spår SSB at styringsrenten gradvis vil heves fra midten av 2021, før den ender på 0,75 prosent i slutten av 2023.

– Siden Norge Bank satt renten ned til 0 har vi sett en kraftig boligprisvekst. Dette bidrar sannsynligvis til å framskynde første renteheving. I 2023 vil vi likevel være langt unna det sentralbanken anser som et normalt rentenivå, sier von Brasch.

SSB forventer at boligprisene i år vil vokse 3,2 prosent, før de styrkes 3,9 prosent i 2021. I de to påfølgende årene, 2022 og 2023, spås det en boligprisvekst på henholdsvis 2,7 og 3,1 prosent.

– Vi anslår nå at boligprisene vil stige med 3,2 prosent som årsgjennomsnitt i år. Fjerning av de midlertidige unntakene i boliglånsforskriften vil trolig bidra til å dempe veksten i boligprisene framover, sier SSB-forskeren.

Inflasjon

SSB venter at inflasjonen målt ved KPI vil være 1,5 prosent i 2020.

«Det er lave energipriser og forventninger om at de fortsatt holder seg lave gjennom høsten som bidrar til den relativt lave inflasjonen. Den underliggende inflasjonen ventes å bli 3,1 prosent i 2020», heter det.

SSB påpeker at det er ekstra stor usikkerhet knyttet til prisutviklingen i år som følge av at en rekke tjenester har blitt lite omsatt.

«Energiprisene ser ut til å øke markert til neste år. Ifølge beregningene bidrar økningen til å løfte inflasjonen målt ved KPI til 2,9 prosent i 2021. Lønnsveksten tar seg opp, men økt produktivitetsvekst og lav importert prisvekst bidrar til at både inflasjonen målt ved KPI og den underliggende inflasjonen målt ved KPI-JAE ventes å bli i overkant av 2 prosent i 2022 og 2023», skriver SSB.

Begrensede utbrudd

SSB har i sine prognoser tatt høyde for at lokale smitteutbrudd kan oppstå, men at slike utbrudd vil ha begrenset omfang. Det legges også til grunn at det ikke vil bli behov for å stenge ned store deler av den økonomiske aktiviteten i Norge på nytt.

– Usikkerheten rundt den videre utviklingen er stor, og en ny smittebølge vil kunne legge en ytterligere demper på den økonomiske aktiviteten. Samtidig kan utsiktene bedres hvis en vaksine blir raskt tilgjengelig, sier von Brasch.

Les hele rapporten her.

Nyheter
Makro