<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Jullum: – Ekstreme utslag vanskeliggjør tolkning

De ekstreme utslagene i aktivitetsnivået knyttet til coronautbruddet gjør tolkningen av ledende indikatorer mye vanskeligere enn normalt, ifølge sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.

    Publisert 15. sep. 2020 kl. 14.19
    Oppdatert 15. sep. 2020 klokken 15.20
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 386 ord
    ØYNER TIDLIGERE HEVING: Frank Jullum i Danske Bank tror den nye rentebanen vil indikere at den første renteøkningen vil komme én-to kvartaler tidligere enn varslet i juni; utgangen av 2022. Foto: Eivind Yggeseth

    Vanligvis er Regionalt nettverk fra Norges Bank den viktigste konjunkturindikatoren i Norge.

    – De ekstreme utslagene i aktivitetsnivået knyttet til coronautbruddet, både ned og opp igjen, gjør imidlertid tolkningen av slike ledende indikatorer mye vanskeligere enn normalt, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til Finansavisen.

    Bedriftene melder nå om en produksjonsvekst de siste tre månedene – mai-juli – på i underkant av tre prosent.

     Det bekrefter selvsagt at det vi har sett fra andre nøkkeltall, inkludert BNP-tallene, om at veksten har tatt seg opp siden slutten av april, sier Jullum.

    Avviket fra de faktiske BNP-tallene er ifølge sjeføkonomen heller ikke stort, og Norges Bank skriver dessuten at på grunn av måten indeksen er konstruert på er «…det derfor grunn til å tro at vi denne runden undervurderer veksten til bedriftene, men mindre enn vi undervurderte fallet i produksjonen i forrige runde».

    Utviklingen i innenlandsk vekst vil nok derfor ifølge Jullum vurderes omtrent som ventet når Norges Bank publiserer ny pengepolitisk rapport neste uke, og dette vil isolert sett ikke påvirke rentebanen sammenlignet med juni, mener han.

    Utsiktene fremover

    Når det gjelder utsiktene fremover antyder bedriftene en kvartalsvis vekst på i underkant av 0,4 prosent de neste to kvartalene. 

    – Dette er betydelig lavere enn både vi og Norges Bank venter rundt 1 prosent, sier Jullum. 

    – Når det er sagt preges bedriftenes vurderingene tydeligvis av svært stor usikkerhet i øyeblikket. Det er tydelig at utviklingen i smittetallene og eventuell nye smittevernstiltak som tenkes innført vurderes å ha stor betydning for vekstutsiktene. 

    – Som en følge av dette er også forventningene til både sysselsetting og investeringer svært moderate, sier sjeføkonomen.

    Danske Banks egne forventninger til global vekst er høyere enn bedriftene i det regionale nettverket gir uttrykk for.

    – Vi tror dessuten at norske myndigheters strategi for å holde smitteutviklingen under kontroll kan gjøres uten omfattende smittevernstiltak som har store økonomiske konsekvenser, sier Jullum.

    Han tror derfor fortsatt at veksten blir høyere fremover enn bedriftene svarer i denne undersøkelsen.

    – Vi tror derfor fortsatt at analysene fra pengepolitisk rapport i juni står seg godt, med unntak av at utviklingen i boligmarkedet tilsier at prosessen med å normalisere rentene bør starte noe tidligere enn varslet i juni, slik at den nye rentebanen vil indikere at den første renteøkningen vil komme 1-2 kvartaler tidligere enn varslet i juni; utgangen av 2022.