– I slutten av september venter stupet

Citi tror på et sterkt oppsving i veksten neste år, selv om finanspolitikken ennå ikke er sterk nok til å gi et løft.

Frykter finanspolitikken: Catherine L. Mann, sjeføkonom i Citi, her sammen med daværende finansminister Siv Jensen.  Foto: Are Haram
Makro

For i år anslår Citi et globalt BNP-fall på 3,9 prosent, som følges av positiv vekst på 5,4 prosent neste år. Dette er klart sterkere enn OECDs ferske prognoser, hvor årets vekst ble anslått til minus 4,5 prosent, fulgt av 5,0 prosent neste år.

Selvsagt er Kina i en særklasse. Citi tror at veksten i andre halvår tilsvarer en årlig vekst på 5,9 prosent.

Mister dagpenger

I USA trappes flere av de finanspolitiske tiltakene fra våren nå ned. Perioden med 600 dollar ekstra i dagpenger pr. uke var over ved slutten av august. Kongressen har ikke klart å enes om størrelsen eller innretningen på den neste pakken. I mellomtiden har Trump-administrasjonen videreført halvparten av støtten, 300 dollar pr. uke. Bortfall av 300 dollar i uken betyr et inntektsfall for husholdningene på 35 milliarder dollar pr. måned.

«Støtten fra finanspolitikken avtar i USA og ved enden av september venter stupet», skriver Citi Economics i sin Global Economics View-rapport.

Hvis Kongressen ikke klarer å enes om neste pakke før presidentvalget, vil det dempe BNP-veksten allerede i fjerde kvartal, tror Citi, og kanskje med så mye som 1-3 prosentpoeng.

Lander avtale?

Utgangspunktet er ikke så ille. Citi tror basert på ukentlige «jobless claims» at månedens sysselsettingsvekst vil bli på over 1 million personer. Dessuten er det lyspunkt i vareproduksjonen, i hvert fall utenom biler, og boligmarkedet er ganske solid.

Dessuten er ikke avstanden mellom republikanerne og demokratene like stor. President Donald Trump skal ha signalisert at han kan støtte det de to partiene til nå er enige om, en avtale på totalt 1.500 milliarder dollar. Slik det ser ut nå, kan dagpengene bli forhøyet med 450 dollar i uken, men også begrenset oppad til tidligere inntekt.

EU-gjeld

I mellomtiden deler EU nå ut støtte til medlemslandene, som samtidig kjører med store budsjettunderskudd.

«Mange europeiske lands gjeldsrater minner mer om Japans enn om grensene fra Maastricht-traktaten,» konstaterer Citi.

I opptrappingen til euroen, satte EU gjeldsgrensen ved 60 prosent av BNP. Nå har gjennomsnittslandet i eurosonen 100 prosent av BNP i gjeld, mens Italia nærmer seg 160 prosent.

Citis anslag tilsier at EU-landene øker sine lån tilsvarende 8 til 18 prosent av BNP i år alene.

Sparer for mye

Kina fortsetter sin ekspansive finanspolitikk, som vil være den viktigste vekstdriveren i andre halvår i år, «men effektene av økt finanspolitisk stimulans vil dempes av små multiplikatoreffekter», frykter Citi. I praksis er problemet at kinesiske husholdninger sparer en så stor andel av økte inntekter, at økte statlige bevilgninger ikke monner stort.

Citi tror derfor at Kina vil satse på både penge- og finanspolitisk stimulans for å øke farten.

citi
citigroup
catherine l. mann
usa
donald trump
eurosonen
kina
Nyheter
Makro