Elisabeth Holvik: Norges Bank ber om strukturelle grep som kan få fart på veksten

Norsk økonomi lider av betydelig redusert vekstkraft, påpeker sjeføkonomen.

SLÅENDE: Poengteringen av den betydelig reduserte vekstkraften i norsk økonomi var ifølge sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1 Gruppen det mest slående i dagens pengepolitiske rapport fra Norges Bank. Foto: Are Haram
Makro

Norges Bank holdt som ventet styringsrenten uendret etter denne ukens møte, og varsler i sin nye, pengepolitiske rapport at første renteøkning ikke kommer før mot slutten av 2022. 

Ved utgangen av 2023 venter Norges Bank at styringsrenten er satt opp til 0,75 prosent.

«Det mest slående i rapporten var at sentralbanken poengterer betydelig redusert vekstkraft i norsk økonomi, fra i snitt 3 prosent i årene 2000-09, til et anslag på vel 1 prosent de neste tre årene», skriver sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen i en oppdatering. 

Strukturelle grep

Hun peker på først og fremst to forhold som trekker ned vekstkraften.

Svakere produktivitetsvekst. Bedriftene i det regionale nettverket melder om fallende driftsmarginer og fallende investeringer. Lave renter lenge vet vi fra andre land risikerer å bremse omstilling.

Lavere vekst i sysselsetting. Særlig svake grupper kommer ikke i arbeid, og blir gående på ulike trygdeordninger. Lavere sysselsettingsgrad øker kostnadene for staten, og dermed øker behovet for skatteøkninger, noe som reduserer produktivitetsveksten ytterligere.

Sjeføkonomen trekker frem en passasje fra pengepolitisk rapport der Norges Bank ber om at strukturelle grep gjøres for å styrke produktivitetsveksten og å øke sysselsettingsgraden.

«Pengepolitikken kan bidra til at produksjon og sysselsetting stabiliseres rundt det høyest mulige nivået som er forenlig med prisstabilitet over tid. Dette nivået bestemmes av strukturelle forhold som skatte- og trygdesystemet, systemet for lønnsdannelse og sammensetningen av arbeidsstyrken», skriver sentralbanken.

Hever tidligere – og mer?

Den for tiden høye inflasjonen skyldes ifølge Norges Bank midlertidige forhold som at den svake kronen løfter importprisene. 

«Skulle det vise seg at prisene ikke kommer så raskt ned som banken tror, kan det gjøre at renten heves tidligere, eller at Norges Bank vil tillate et videre fall i realrenten om styringsrenten holdes uendret», påpeker sjeføkonom Holvik videre i sin oppdatering.

Hun ser ikke bort fra at Norges Bank vil tendere til å tillate en høyere inflasjon enn målet en god stund fremover, og knytter dette opp mot at sentralbanken i USA nå fører en inflatorisk politikk med nytolkingen av sitt mandat til både å ha et gjennomsnittlig inflasjonsmål.

I tillegg har Federal Reserve et mål for økt sysselsetting som også skal innebære at svake grupper skal få økt sysselsetting.

«Dette kan bygge opp et inflasjonspress som gjør at Norges Bank etterhvert må øke rentene mer enn varslet. Renten vil, slik vi tolker Norges Bank, holdes uendret på null til veksten tar seg klart og tydelig opp, noe som trolig først vil skje når en vaksine er klar. Første renteøkning vil da trolig ikke komme før mot slutten av 2022», konkluderer Holvik.

norges bank
rente
sparebank 1
elisabeth holvik
federal reserve
Nyheter
Makro