Godtar høyere boligprisvekst

Før sommeren var boligprisveksten drøyt 2 prosent, og Norges Bank fikk det travelt med å varsle renteheving. Nå er boligprisveksten 5 prosent, og Norges Bank tar det med ro.

Følger med: Men så langt er ikke boligprisveksten sterk nok til at Øystein Olsen får det mer travelt med å heve styringsrenten. Foto: Are Haram
Makro

Styringsrenten ble torsdag holdt uendret på null prosent. Mot slutten av 2022 ligger den nye rentebanen opptil 6 basispunkter høyere enn den forrige, mens ett år senere er rentebanen senket med opptil 9 basispunkter. 

Det betyr at sannsynligheten for en renteheving i tredje kvartal 2022 har steget til 70 prosent, anslår sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank. Og det betyr at det sannsynligvis bare kommer én renteheving til i 2023.

5 prosents boligprisvekst

I juni trodde sentralbanken på en boligprisvekst i år på 2,7 prosent. Det er nå justert opp til 3,7 prosent. Prisstigningen akkurat nå er i overkant av 5 prosent, og Norges Bank tror det varer gjennom det meste av 2021.

Sterkere boligprisvekst bidro til at Norges Bank i juni fremskyndet varselet om første renteheving med ett år. Nå som boligprisene stiger enda raskere, slår det nesten ikke ut i rentebanen. Sentralbanken anslår at en tredjedel av boligprisveksten siden våren skyldes at rentene ble senket. 

Samtidig er «boligprisene neppe drevet opp av irrasjonelle boligkjøpere som byr prisene opp til uholdbare nivåer», mener Norges Bank.

– Betyr det at Norges Bank nå er mer bekvem med høy boligprisvekst enn tidligere?

– Vi er komfortable med det bildet vi legger frem, hvor boligprisveksten er på 5-tallet nå, men vil bli dempet fremover. Vi ser ikke for oss en akselerert boligprisutvikling fremover. Og det er vi komfortable med, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til Finansavisen.

Glad for normalisering

Sterkere boligprisvekst får også Norges Bank til å heve anslagene for boliginvesteringene med over 3 prosentpoeng både i år og neste år.

– Er boligprisveksten en del av motoren som skal få Norge i fart igjen?

– Ikke boligprisveksten i seg selv. Boligmarkedet, herunder at boligprisene heller stiger enn faller, er viktig for at aktiviteten i norsk økonomi holder seg noenlunde oppe.

For kort tid siden besluttet Finansdepartementet at boliglånsforskriften normaliseres fra 1. oktober. Det innebærer at kvoten bankene har til å gi for store lån minst halveres.

– Det har vært viktig. Hadde det ikke skjedd, hadde vi vært mer bekymret!

– Ikke videre ned

Gjennom våren og sommeren har husholdningenes sparing vært svært høy. Sparte midler vil brukes til konsum, tror sentralbanken, som venter hele 7,7 prosents konsumvekst neste år. Privat konsum vil dermed være den viktigste vekstdriveren. 

«Komiteen ser ikke for seg at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned», er det klare budskapet til dem som venter på negative renter.

Olsen lukker ikke døren absolutt, men nesten:

– Det skal mye til for at vi får en situasjon som roper enda mer etter stimulans enn den vi så i mars!

Varige skader

Norges Bank venter at aktivitetsnivået er tilbake på nivåene fra før pandemien i slutten av 2021. Samtidig vil coronakrisen ha langvarig negative virkninger for norsk økonomi.

– Hvor lang tid vil det ta før aktiviteten er tilbake på banen før pandemien?

– Det vil ta mye lengre tid, sier Olsen.

– Det er ikke sikkert vi kommer tilbake til den banen. Det er risiko for, og vi tror det er slik, at det kraftige tilbakeslaget vi nå ser har virkninger inn i arbeidsmarkedet. Særlig unge, ufaglærtes mulighet til å komme tilbake til jobb svekkes. Vi tror at produktivitetsveksten i noen grad blir påvirket. Produksjonspotensialet som vi legger til grunn kan bli varig svekket.

Anslaget for potensiell vekst – produktivitetsvekst og sysselsettingsvekst – er tatt ned fra 1,6 prosent til 1,2 prosent i løpet av 2020. I 2000-09 var årlig potensiell vekst 3,1 prosent i snitt, og i 2010-2019 var den 2 prosent.  

Norges Banks prognoser


20192020202120222023
BNP1,2–1,83,82,91,9
Fastlands-BNP2,4–3,63,72,71,8
Privat konsum1,6–7,57,75,43,2
Offentlig etterspørsel2,81,74,50,80,9
Boliginvesteringer–0,9–5,75,34,13,3
Oljeinvesteringer12,9–3,0–12,0–2,08,0
Boligpriser2,63,75,23,72,6
Registrert ledighet2,35,03,22,72,5
Lønnsvekst3,51,92,12,32,8
KPI2,21,63,11,91,6
KPI-JAE2,23,12,31,71,5
Prosent, prosentvis vekst.
Kilde: Norges Bank

norges bank
rentemøte
styringsrenten
boligpriser
coronakrisen
øystein olsen
frank jullum
danske bank
Nyheter
Makro