<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Andreassen: – Det jeg frykter mest

Norge er blitt vesentlig fattigere, og for første gang i manns minne går utenrikshandelen med varer med dundrende underskudd, påpeker sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika-gruppen.

Publisert 1. okt. 2020
Oppdatert 2. okt. 2020
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 2 ord
Article lead
+ mer
lead
BEHOLDER ANSLAG: – Vi ligger fortsatt an til om lag 4-5 prosent prisvekst for året, som helhet for det samlede norske boligmarked, sier Eika-økonom Jan. L. Andreassen. Foto: Iván Kverme
BEHOLDER ANSLAG: – Vi ligger fortsatt an til om lag 4-5 prosent prisvekst for året, som helhet for det samlede norske boligmarked, sier Eika-økonom Jan. L. Andreassen. Foto: Iván Kverme

Mandag legger Eiendom Norge frem boligprisstatistikken for september måned. Andreassen tipper boligprisene samlet er opp rundt ett prosentpoeng på landsbasis fra august til september.

– Vi ligger fortsatt an til om lag 4-5 prosent prisvekst for året, som helhet for det samlede norske boligmarked, sier Eika-økonomen.

Han mener analytikere og Finanstilsynet ikke må ta de voldsomme hopp i enkeltsegmenter de siste månedene som så veldig viktig i den store makrosammenheng.

– Siden covid-19-pandemien kom til Norge, har det tross alt ikke blitt omsatt mer enn 60.000 boliger totalt. Og fortsatt, ved august 2020, er ikke snittprisen for en bolig mer enn 3,3 millioner kroner, sier Andreassen.

Flate OBOS-priser

Prisene for brukte OBOS-boliger i Oslo steg med 0,1 prosent i september. Oppgangen i Oslo er omtrent som i september fjor, og kommer etter fire måneder med prisvekst.

På landsbasis falt prisene med 0,3 prosent.

– OBOS-prisene er vel egentlig ganske så flate – marginalt opp i Oslo, marginalt ned i resten av landet, sier sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan L. Andreassen til Finansavisen.

– Det jeg frykter mest

Fremover mener han mye vil avhenge av hvordan det går med veksten i norsk økonomi, og den lønnsvekst som er mulig å oppnå.

– Ser vi på våre viktigste inntekter, energi, så har vi opplevd et brutalt fall i år. Norge er blitt vesentlig fattigere, og for første gang i manns minne går utenrikshandelen med varer med dundrende underskudd, påpeker sjeføkonomen.

– Det jeg frykter mest er at dagens boligkjøpere ikke har tatt denne virkelighet innover seg. Her har vi sløve analytikere, politikere og sentralbankfolk å takke, sier Andreassen.

Men boligkjøperne er i godt selskap når de ikke vet at Norge er blitt fattigere, mener han. 

 Pensjonister, bussjåfører, lektorer og sykepleiere er alle skuffet over årets tillegg fordi ingen politiker sier som Gro Harlem Brundtland sa det på slutten av 1980-tallet: Norge har mistet en stor del av sine inntekter!

– Sårbar gren å sove på

Enn så lenge, ifølge Andreassen, holdes motet oppe hos oss alle av kursgevinster i de globale verdipapirmarkeder og en historisk svak kronekurs. 

– Oljefondet er rekordstort. Men det er en sårbar gren å sovne på, sier han.

– Folk bør ikke være redde for en renteoppgang, men de bør frykte at norsk økonomi havner i et mangeårig uføre, som før eller siden rammer deres private økonomi, sier Eika-økonomen.