Norges Bank støtter ikke Finanstilsynets ferske forslag om å stramme til i boliglånsforskriften fra nyttår. Fra før har omtrent alt som kan krype og gå av boligbransje- og finansbransjerepresentanter advart mot en ytterligere innstramming nå.
I sitt brev til Finanstilsynet i forkant av Finanstilsynets forslag denne uken, skriver Norges Bank at «boliglånsforskriften har fungert godt og tar hensyn til (...) avveiningene på en god måte».
Et problem med forskriften er at den griper inn i bankenes skjønnsutøvelse, mener sentralbanken.
«Standardiserte krav kan slå uheldig ut i enkelttilfeller, svekke bankenes motiver til å ta selvstendig ansvar for å vurdere risiko og virke normgivende», advarer Norges Bank. Øystein Olsen viser også til at en streng forskrift kan føre til at kreditt heller gis via andre kanaler.
Vil samle
Derimot er Norges Bank enig med Finanstilsynet i at forskriftene for boliglån og for forbrukslån bør samles i en felles forskrift.
Finanstilsynet anbefalte mandag at inntektskravet til boliglån skjerpes ved at maksimalt lån ikke kan overskyte 4,5 ganger inntekten. I dag er grensen 5 ganger.
Dessuten ønsker Tilsynet å redusere bankenes kvote for å gi større lån enn hovedregelen fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent. For forbrukslån er kvoten allerede 5 prosent av nye lån.
Norges Bank viser til at bankene holder seg innenfor disse kvotene, og at kvotene brukes på yngre låntakere.
På høring
I sum går Norges Bank imot å stramme til ytterligere i forskriften, med ett unntak: Særreglene for sekundærboliger, som nå kun gjelder i Oslo, bør også gjelde for resten av landet.
Også ved tidligere sparringer rundt boliglånsforskriften har Norges Bank ønsket mindre inngripende regler og grenser. Det var blant annet tilfelle i september 2019, da Finanstilsynet ønsket å redusere bankenes fleksibilitetskvote.
Finansdepartementet sendte denne uken Finanstilsynets forslag, som også innebærer at den midlertidige forskriften gjøres permanent, på høring. Svarene må være inne innen 10. november.