Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, mener statsbudsjettet for 2021 som er lagt frem onsdag, indikerer en litt mindre mindre sprek pengebruk enn det meglerhuset hadde ventet.
– Hovedinntrykket er at det fortsatt brukes veldig masse penger – men mindre penger enn det vi hadde trodd, faktisk, sier Haugland til Finansavisen.
– Det vil jo fortsatt være sånn at vi er inne i coronatider, og fortsatt på vei ut av en krise neste år, men så synes jeg også at det virker fornuftig å dempe pengebruken.
Balansekunst
Haugland trekker frem to hensyn som må veies mot hverandre:
– Det ene er at du må ikke skru av de offentlige impulsene for raskt og for brått, for det kan ødelegge den økonomiske gjeninnhentingen.
– Men, på den andre siden, dette koster penger. Det koster også penger for Norge, som har penger på bok. Det tas jo fra fremtidige generasjoner.
– Og kanskje enda viktigere: Hvis de økonomiske stimulansene fra finanspolitikken forblir veldig høye for lenge, så kan det hindre en nødvendig omstilling som må finne sted i norsk økonomi.
– Den fine linjen der, den balanserer politikerne i Norge på, den balanserer politikerne i hele verden på akkurat nå, sier Haugland.
Den største overraskelsen
Ifølge Haugland er den største overraskelsen i det nye statsbudsjettet at regjeringen allerede neste år er tilbake på 3 prosent av Oljefondets verdi i pengebruken.
– Det var nok betraktelig tidligere enn det de fleste hadde sett for seg, inkludert både Norges Bank og oss.
Haugland viser til at det har vært mye snakk om hvor lang tid det tar før pengebruken er nede igjen på 3 prosent av Oljefondet, og at Norges Bank senest har anslått at neste års oljepengebruk ville ligge på rundt 3,5 prosent.
– Derfor så overrasker de mange i dag med nettopp det, å skru kranene litt mer igjen enn de fleste hadde sett for seg.
Helheten teller
– Da pålegger jo det Norges Bank kanskje litt ekstra ansvar i å holde renten lav lenge, sier Haugland, som tilføyer at DNB Markets har ventet en renteheving noe tidligere enn Norges Banks utsikter om å holde renten på rekordlave null prosent til slutten av 2022.
Samtidig viser hun til at det ikke er lenge siden vi fikk et «veldig sterkt boligpristall for september», og at dette peker i motsatt retning.
– Her må man se på helheten - jeg tror nok ikke Norges Banks planer er veldig mye endret på grunn av det her.
– Kommer det til å gå bedre neste år enn mange har trodd?
– Til grunn for de prognosene som regjeringen legger frem for oljepengebruken sin, ligger det jo prognoser som tilsier at norsk økonomi skal fortsette å bedre seg betraktelig i løpet av neste år. Arbeidsledigheten, som nå ligger på i underkant av 4 prosent, skal være i snitt neste år være på rundt 3 prosent, sier Haugland.
– Så forbedringen av norsk økonomi tror vi absolutt skal fortsette.
