Mandag står sjeføkonomene Kari Due-Andresen i Handelsbanken og Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets på scenen under Finansavisens konferanse Investordagene.
Due-Andresen er overrasket i forbindelse med statsbudsjettet som kom onsdag i forrige uke.
– For min del er jeg overrasket over hvor mye de strammer inn oljepengebruken til neste år. Jeg hadde trodd at de skulle kjøre en mye mer gradvis nedtrapping, sier hun.
Regjeringen har foreslått i statsbudsjettet å senke bruken av oljepenger ned fra 4 prosent i år, til 3 prosent neste år, og dermed være innenfor handlingsregelen. Dette reagerer Due-Andresen på.
– Det virker som de (regjeringen, journ.anm) ønsker å komme seg raskt tilbake, men grunnen til at de får til det er fordi de tror det går vesentlig bedre med norsk økonomi enn det jeg tror og det Norges Bank tror.
Sjeføkonom i Sparebank1 Markets, Harald Magnus Andreassen, mener det er viktig å tenke på at dette er et foreløpig budsjett.
– Vi vet at budsjettet kommer til å bli tilpasset av både stortinget og regjeringen etterhvert som veien går og man ser hva som trengs.
Andreassen er enig i at regjeringen er optimistiske, men mener ikke at vekstprognosen er urealistisk.
– Vi vet jo hvor raskt økonomien har kommet tilbake på varesiden.
Renteheving kan komme tidligere
Due-Andresen påpeker at det ikke forventes en renteheving før ute i 2022, men med regjeringens prognoser kan det skje tidligere.
– En renteheving i 2022 tilser en ganske treig gjeninnhenting i økonomien. Hvis økonomien går såpass sterkt som Finansdepartementet og regjeringen ser for seg, tror jeg rentehevingen kommer før.
– Boligprisveksten taler for en raskere renteoppgang, mens den nye smitteoppblomstringen trekker i motsatt retning. Vi var jo veldig usikre på hvordan sentralbanken skulle veie disse hensynene opp mot hverandre, også endte de opp med å senke rentebanen, sier Due-Andresen.
– Er som å skyte spurv med kanon
Andreassen påpeker at lav rentebane ikke nødvendigvis vil ha ønsket effekt.
– Problemet nå er ikke at folk ikke vil bruke eller låne penger. Problemet er derimot at det er aktiviteter det ikke er mulig å gjennomføre på grunn av virussituasjonen. Det hjelper ikke om renten hadde vært minus 5 prosent; Hurtigruta hadde ikke gått likevel, argumenterer Andreassen.
– Det å bruke pengepolitikken for å kompensere for det som er igjen av corona-virkninger er som å skyte spurv med kanon.
Andreassen mener at tiltakene for å hjelpe reiselivet og kulturlivet må være direkte rettet mot disse næringene.
– Hva vi tjener på å fyre opp boligmarkedet finnes det ikke noe lett argument for.