Sjeføkonom Kjersti Haugland: Coronatiltak gir økt inflasjonsrisiko

Skulle inflasjonen stige mye over målet, kan sentralbankene komme med brå innstramninger.

DISKUTERER INFLASJONSRISIKO: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets. Foto: Iván Kverme
Makro

Gigantiske, koordinerte tiltak fra finans- og pengepolitikken har bidratt til å begrense den økonomiske nedturen under coronakrisen – og ikke minst stimulert markedene.

Men samtidig har risikoen økt for at inflasjonen stiger, påpeker sjeføkonom Kjersti Haugland hos DNB Markets. 

«Pengemengden ute blant publikum har nemlig økt kraftig. I USA var den i august over 23 prosent høyere enn samme måned året før, en klar rekord – med god margin. I eurosonen var tilsvarende vekst nær 10 prosent. Det er ikke rekordhøyt, men høyere enn de 4,5 prosentene Den europeiske sentralbanken (ESB) anser som forenlig med lav og stabil inflasjon over tid», skriver hun i dagens morgenrapport.

Men skal pengemengden slå ut i konsumprisvekst, må den faktisk brukes til kjøp av varer og tjenester. 

«Akkurat nå er husholdningers og bedrifters etterspørsel laber – pengene blir i stor grad spart. Årsaken er høy arbeidsledighet og høy usikkerhet om varigheten og konsekvensene av pandemien. Skulle derimot viljen til å investere og forbruke komme raskt og kraftig tilbake, for eksempel fordi myndighetene av en eller annen grunn kan fjerne alle smitteverntiltak, kan pengene komme raskere i omløp. Da kan vi se at inflasjonen stiger», fortsetter Haugland.

Inflasjonspresset avgjør

Hva sentralbankene gjør om inflasjonen tiltar, mener hun avhenger av hvor sterkt inflasjonspresset ender opp med å bli. 

«Federal Reserves nye mål innebærer at sentralbanken ønsker å få inflasjonen moderat over 2 prosent i en periode, ettersom den har vært lenge under målet. ESB er også inne i en prosess med «oppussing» av sin pengepolitiske strategi, og både sentralbanksjef Lagarde og sjeføkonom Lane har ymtet frempå om at de ønsker å gå iallfall i samme retning som Fed», heter det videre.

Ifølge Haugland vil sentralbankene altså neppe trå hardt på bremsepedalen om inflasjonen stiger litt over målet. 

«Om den skulle stige mye over målet, vil innstramningen derimot kunne bli brå. Det vil kunne føre til betydelige prisfall i markeder som har blitt løftet av kraftige stimulanser over lang tid», fortsetter hun.

Men enn så lenge er både kapasitetsutnyttelse og inflasjon i de store økonomiene er lav. 

«Smitteutviklingen er dessuten bekymringsverdig, særlig i europeiske land som Frankrike og Storbritannia, noe som legger en demper på fremtidsutsiktene», skriver Haugland.

kjersti haugland
dnb markets
inflasjon
federal reserve
coronakrisen
esb
Nyheter
Makro
Børs