BNP for norsk fastlandsøkonomi steg 5,2 prosent i tredje kvartal, viser SSBs kvartalsvise nasjonalregnskap.
Fem økonomer ventet ifølge TDN Direkt en BNP-vekst på i snitt 5,2 prosent i kvartalet.
Oppsvinget kommer etter et fall på 6,3 prosent i andre kvartal, det største fallet byrået noensinne har målt for et kvartal.
Bratt ned, bratt opp
Mange av de tjenestenæringene som hadde den bratteste nedgangen i mars og april, så ifølge SSB også den sterkeste gjeninnhentingen gjennom sommeren og frem mot høsten. Likevel hadde flere av dem fortsatt lavere aktivitet i september enn i februar.
I næringene som hadde mindre bratt nedgang i starten av krisen, ble oppgangen også mindre kraftig. Dette var tilfellet for blant annet industrien og for bygg og anlegg, hvor produksjonen i september var på, eller rett i underkant av, nivået i februar.
Innen utvinning av råolje og naturgass økte produksjonsvolumet nærmere 2 prosent i tredje kvartal, og lå rundt 5 prosent over nivået fra februar.
Etter 1,6 prosent oppgang i september steg konsumet i husholdningene samlet 9,6 prosent i tredje kvartal. Varekonsumet steg 6 prosent, tjenestekonsumet 12,4 prosent i tredje kvartal – noe som gjenspeiler den gradvise lettelsen i smitteverntiltakene gjennom sommeren.
Fallende veksttakt
Selv om veksten i tredje kvartal som helhet var sterk, minner SSB om at den månedlige veksttakten avtok gjennom kvartalet.
I september var veksten for Fastlands-Norge 0,6 prosent.
– I september var noe over halvparten av fallet siden februar hentet inn, med et aktivitetsnivå knappe 3 prosent lavere enn før coronapandemien brøt ut. Den sterke veksten i tredje kvartal reflekterer denne gjeninnhentingen, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet, Pål Sletten.
Veksten var sterkest rett etter at de strengeste smitteverntiltakene ble lempet på. Utover i kvartalet var denne effekten gradvis uttømt.
Mange næringer hadde i september fortsatt betydelig lavere produksjon enn før pandemien rammet Norge, og samlet var aktivitetsnivået 2,7 prosent lavere i september enn i februar.
– Det betyr at da smittetallene igjen begynte å øke i oktober og smitteverntiltakene ble strammet inn, var norsk økonomi fortsatt langt unna en normalsituasjon. Det var over 80.000 færre sysselsatte i tredje kvartal enn før pandemien traff landet i mars, fortsetter Sletten.