Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank regnes ofte blant haukene, mens sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets oftere ligger midt i feltet. Likevel er det bare ett kvartal som skiller prognosen om når Norges Bank starter å heve renten.
Jullum har lenge trodd at første renteheving kommer i desember 2021.
– Og gitt at vaksinen rulles ut i første halvår og vi får normal aktivitet i økonomien fra sommeren, kommer rentehevingen kanskje før, sier han i Finansavisens julepodcast.
– Vi tror, i likhet med Norges Bank, at vi ikke er helt tilbake til «business as usual» i andre halvår 2021, svarer Haugland.
– Husholdningene og bedriftene vil fortsatt være litt mer forsiktige enn vanlige. Da vil det være riktig å hjelpe økonomien videre i kneiken, og det betyr at Norges Bank kan begynne å heve renten forsiktig i 2022.
Det tilsier en styringsrente på 0,50 prosent ved utgangen av 2022, tror Haugland, mens Jullum tror at Norges Bank da vil ha rukket å heve til 0,75 prosent.
Bolig vs vaksine
Der de to konkurrentene skiller mer lag er i synet på hva som vil være den rentedrivende jokeren. Haugland la nylig frem prognoser som viser 8 prosent boligprisvekst i 2021, og tror at boligprisene vil være jokeren.
– Hvis boligprisene øker like friskt som nå, og vaksinene kommer raskere enn vi tror, kan det bli renteheving allerede i 2021, tror hun.
– Nei, boligprisene er ikke jokeren, protesterer Jullum.
Han tror i stedet at gjeninnhentingen i økonomien ellers vil være sterk, slik oppsvinget etter våren overrasket de fleste.
– Og det nye signalet fra Norges Bank er at det er tidspunktet for vaksinene, og ikke tidspunktet for vendepunktet for økonomien, som er det viktige, mener han.
Farlig nullrente?
Nå har Norge hatt en styringsrente på null prosent i syv måneder.
– Det ville være mye verre for Norges Bank, nå som renten er nær en nedre grense, å begynne å stramme til for tidlig enn å være for sent ute, mener Haugland.
Også her protesterer Jullum:
– Når renten er null, så er det et argument i seg selv for å starte normaliseringen tidlig, særlig gitt den sterke boligprisveksten.
– Steng grensene
De to sjeføkonomene er derimot skjønt enige om at forbruket, og særlig tjenesteforbruket, vil stige kraftig i 2021.
– Finanssparingen er 24 milliarder kroner høyere enn i fjor. Dette har vært en engangsoverføring fra staten til husholdningene, og det er ingen som tror at disse pengene skal betales tilbake i form av skatter eller avgifter. De vil bli brukt, tror Jullum.
– Selv med magre lønnsoppgjør i år og neste år, er potensialet tilstede fordi sparingen har hoppet kraftig opp, mener også Haugland.
Noe av det tilbakeholdte konsumet vil strømme utenlands i form av grensehandel og feriereiser.
– Det optimale for Norge ville vært om smittesituasjonen kom under kontroll, og vi stengte grensene, spøker Jullum.
