DNB frykter børsfall på 35-40 prosent

Ekstrem pengemengdevekst kan gi så høy inflasjon at Fed må stramme til og skape en ny resesjon, frykter DNB Markets.

Reporter: Eline Hvamstad Redigering: Karoline Elgesem
Makro

Til nå har Norges Bank vært eneste sentralbank som åpent planlegger å heve renten. DNB Markets tror at både Federal Reserve, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Riksbanken blir nødt til å varsle innstramminger, og at dette blir offisielt utpå høsten.

For USA kan dette til og med være starten på en så kraftig innstramming at landet går fra pandemikrise, via et svært kort comeback, til en ny resesjon, frykter sjeføkonom Kjersti Haugland.

I den ferske prognosen fra DNB Markets er hovedbildet at USA, som de fleste andre land, får en klar økonomisk rekyl med sterk veksttakt fra sommeren av, men også at oppturen ikke blir sterkere enn at det fortsatt vil være mye ledig kapasitet i økonomien.

– Men den enorme veksttakten i pengemengden, 25 prosent på ett år, er noe vi aldri har sett før. Dette er et så ukjent terreng at det er vanskelig å ikke ta det på alvor som en risikofaktor, mener Haugland.

Pengemengden M2 økte 25 prosent fra desember 2019 til desember 2020, og med store, nye finanspolitiske grep, kan veksten til og med øke videre.

– Vi har aldri før sett samme pengemengdevekst samtidig med samme type ekspansive politikk, så vi vet ikke konsekvensene.

Dobbelt så høy langrente

Frykten er at den ekstremt høye pengemengden i husholdningene og bedriftene ikke bare går til å betjene den økte gjelden, men også gir økt etterspørsel. Det vil bety at kapasiteten blir sprengt i flere bransjer, også bransjer hvor det er vanskelig å bygge opp ny kapasitet raskt.

– Hvis økonomien kommer kraftig tilbake og pengene blir brukt, da blir kapasitetsgrensene nådd, og det vil havne som prisvekst.

DNB Markets tror at hvis inflasjonen overstiger 3 prosent i løpet av året uten å vise tegn til å bremse, så blir Fed nødt til å reagere.

Må agere? Fed-sjef Jerome Powell kan få så mye press gjennom finansminister Janet Yellens politikk at renten må mye opp. Foto: Bloomberg

I så fall utelukker ikke DNB Markets at tiårsrenten raskt stiger til 3,5 prosent (hovedprognosen lyder på 1,75 prosent om ett år). Det vil kunne gi større utslag i aksjemarkedene enn under «taper tantrum», da Fed i 2013 utløste børsfall med å varsle nedtrapping av verdipapirkjøpene.

«Vi anser det sannsynlig at høyere renter (og renteforventninger) vil kunne føre med seg korreksjon på 35-40 prosent i det amerikanske aksjemarkedet», skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i rapporten.

Dette vil i så fall føre til en «mild resesjon», omtrent på linje med fallet etter dotcom-bølgen i 2000–2001, tror han.

Finanspolitikken bidrar

– Kan Joe Biden og Janet Yellen med sine ekspansive løfter for finanspolitikken fyre opp under en slik boom og dermed være med på å starte den neste resesjonen?

– Både Biden og Fed vil være glade hvis de får i gang positive spiraler, men risikoen er at det går over styr.

Haugland understreker at DNB Markets’ hovedsyn er at det er så mye ledig kapasitet i USA at inflasjonen neppe blir et så stort problem.

– Men vi venter høyere inflasjon enn vi gjorde før, og vi venter høyere inflasjon enn konsensus. I det ligger også at vi tror USA vil møte kapasitetsgrenser i enkeltbransjer.

DNB Markets' rente- og valutaprognoser


april 21januar 22
10-årig swap, USA1,21,251,75
10-årig swap, Norge1,391,51,75
10-årig swap, eurosonen−0,21−0,20
EURUSD1,211,231,2
EURNOK10,3410,110,2
USDNOK8,538,218,5
I44111,5109111

Når Fed trolig begynner å prate om nedtrapping av verdipapirkjøpene kommende høst, og starter selve nedtrappingen i starten av 2022, åpner det døren for at også ESB kan tenke på å trappe ned. DNB Markets tror dessuten at ESB vil bort fra negative innskuddsrenter, og derfor hever til null prosent i 2023.

Fed ventes i utgangspunktet å heve renten to ganger både i 2023 og i 2024. Riksbanken kan avslutte verdipapirkjøpene i år, men må trolig vente til 2024 før renten heves.