<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Norges Bank frykter langvarig sysselsettingtap

Oljeprisfallet i 2014 ga svært langvarige sysselsettingsproblemer. Det kan også gjelde etter coronapandemien, viser en Norges Bank-studie.

    Publisert 22. jan. 2021 kl. 19.26
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 381 ord
    Rammer mange flere: Denne krisen treffer ansatte i de fleste regioner og bransjer. Foto: NTB

    Oljeprissjokket, der prisen falt med rundt to tredjedeler fra sommeren 2014, rammet det meste av Norge. Utslagene var likevel klart størst fra Rogaland og oppover kysten av Vestlandet. 

    Og der er sysselsettingsandelen fremdeles signifikant lavere enn før krisen, selv om ledighetsraten var tilbake på normalen etter ganske kort tid

    Norges Bank-økonomene Nicolai Ellingsen og Sigurd Mølster Galaasen viser i en Staff Memo-rapport konsekvensene av oljeprisfallet for sysselsettingen.

    Sterk Rogaland-effekt

    Folk bosatt i områder hvor ledigheten økte mye i 2014-2015 hadde langt høyere sannsynlighet for å være ute av arbeidsmarkedet så sent som i 2019.

    I Rogaland nådde ledigheten 4,5 prosent og sysselsettingsandelen falt fra 71 til 67 prosent. I 2019 var ledighetsraten tilbake på nivåene før krisen, men sysselsettingsandelen hadde ikke hentet seg inn.

    Hvis lokal ledighet økte med 1 prosentpoeng i 20142015, var sysselsettingen 0,4 prosentpoeng lavere i 2019, når man også har korrigert for alle andre faktorer som kunne forklart lavere sysselsettingsgrad.

    Individdata

    Norges Bank-økonomene understreker at folk som flytter på seg gjør at makrodata kan være misvisende. Derfor har de også sett på individdata.

    Økningen i ledigheten i den enkelte personens hjemkommune slår sterkt og signifikant ut i personens sysselsetting årene etter.

    Sysselsettingsandelen blant personer fra kommuner som ble hardt rammet av oljeprisfallet var 0,66 prosentpoeng lavere i 2019.

    Personer med lav inntekt og svak tilknytning til arbeidsmarkedet er hardest rammet. Om kommunen før krisen hadde høy eller lav andel ansatte i oljerelaterte næringer spiller derimot ikke inn.

    Også coronakrisen?

    Selv midlertidige sjokk kan ha langvarige konsekvenser, konkluderer Norges Bank-økonomene. Sysselsettingen kan bli varig påvirket av dype økonomiske kriser, skriver de, og viser til den store økningen i ledigheten som følge av coronapandemien i 2020.

    «I 2020 har arbeidsledigheten i Norge nådd historisk høye nivåer og det er utsikter til at ledigheten vil holde seg høy en god stund. Ser vi dette i lys av resultatene i denne analysen risikerer vi å oppleve svakere sysselsetting i årene fremover», er advarselen.

    Dessuten: Fordi coronakrisen ikke er et lokalt eller regionalt problem, kan effektene på sysselsettingen bli enda sterkere enn etter oljeprisfallet. Det hjelper heller ikke at ledigheten i 2020 økte mye mer enn i 2014-2015.

    Norges Bank-økonomene understreker at en pandemi er en annen type sjokk enn oljeprisfallet, slik at det ikke er gitt at erfaringene denne gangen vil bli helt like.