En rekke kommuner jobber med planer om å senke den kommunale delen av formuesskatten fra og med 2022. De ønsker å følge eksemplet fra Bø i Vesterålen, som fra og med i år har kuttet denne delen av formuesskatten med 0,5 prosentpoeng til 0,2 prosent.
Rundspørringer foretatt av VG, NRK og DN viser at i hvert fall 15 kommuner er i gang med slike prosesser nå. Problemet er bare at «feil» kommuner dominerer listen.
Disse vurderer kutt i formuesskatten
| Skatteinntekt i prosent av gjennomsnittet | ||
| Lyngen | 72,2 | |
| Bø | 78,9 | Vedtatt fra 2021 |
| Lom | 77,1 | |
| Tvedestrand | 79,7 | |
| Gildeskål | 85,6 | |
| Strand | 87,1 | Vedtatt fra 2022 |
| Lillesand | 88,2 | |
| Råde | 88,3 | |
| Sande | 91,8 | |
| Vestnes | 92 | |
| Fedje | 92,6 | |
| Færder | 102,0 | |
| Hvaler | 106,2 | |
| Asker | 131,0 | |
| Skatteinntekter pr. innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, januar-november 2020. |
95 prosent dekket
Kommuner med skatteinntekter like under landsgjennomsnittet får dekket 60 prosent av gapet opp til snittet gjennom kommunenes overføringssystem. Kommuner med skatteinntekter over snittet, må betale 60 prosent av dette gapet til andre kommuner.
Dette gjør at «rike» kommuner selv må dekke langt mindre av det provenyet de selv velger å gi slipp på.
De mest skattesvake kommunene får i dag dekket 95 prosent av gapet opp til 90-prosentgrensen og 60 prosent av de siste 10 prosentpoengene opp til landsgjennomsnittet. Hvis de vedtar å redusere sitt skatteproveny gjennom formuesskatten, må de derfor dekke brorparten av dette tapet selv.
Dette skulle normalt også vært situasjonen for Bø. Regjeringen besluttet imidlertid i fjor høst at Bø skulle få dekket det meste av dette selvvalgte provenytapet, men understreket at ingen andre kommuner kunne regne med tilsvarende behandling.
Flest fattigkommuner
Lyngen, Lom og Tvedestrand er blant kommunene som planlegger å senke formuesskatten fra 2022. Disse tre kommunene har alle skatteinntekter under 80 prosent av landsgjennomsnittet, og får kompensert mye av dette gapet.
For å komme ut i null, må de derfor øke andre skatteinntekter mer enn en kommune som i utgangspunktet er rik.
Askers skatteinntekter ligger på 131 prosent av landsgjennomsnittet. Om kommunen vedtar å kutte formuesskatten, må den selv bære hele provenytapet fra dagens innbyggere. Samtidig må de betale skatteomfordeling til andre kommuner som om de nye innbyggerne hadde full formuesskatt, og må dermed ut med 60 prosent av skattekuttet for de nye innbyggerne.
Dobbelt opp
Forskjellene mellom skattesvake og rike kommuner blir ikke veldig store av formuesskattekuttet isolert sett, men også inntektsskatten er i de rike kommunenes favør.
Et regneeksempel med en skattesvak og en skattesterk kommune, som ellers er identiske, viser dette. Begge kommunene har i dag formuesskatt fra 100 millioner kroner i skattbar formue, og begge lokker til seg nye 100 millioner ved å kutte formuesskatten fra 0,7 til 0,2 prosent.
Forskjell mellom skattesvak og skattesterk kommune
| Skattesvak kommune | Skattesterk kommune | ||
| Dagens proveny, eksisterende innbyggere | 700.000 | 700.000 | |
| Provenytap ved kutt til 0,2 prosent, eksisterende innbyggere | 500.000 | 500.000 | |
| Faktisk proveny ved 0,2 prosent, nye innbyggere | 200.000 | 200.000 | |
| Tapt overføring, økt kompensasjon for nye innbyggere | –475.000 | –300.000 | |
| Netto proveny, totalt | –775.000 | –600.000 | |
|
Da vil den skattesterke kommunen netto tape 600.000 kroner årlig, mens den skattesvake kommunen taper 775.000 kroner.
Her er effektene fra eventuelt økt inntektsskatt fra de nye innbyggerne holdt utenom, men også dette er i disfavør av den skattesvake kommunen. Av eventuelt økt inntektsskatt, beholder denne kommunen bare 5 prosent, mens den rike kommunen beholder 40 prosent på grunn av overføringssystemet.
Flytte? Hvor, sa du?
Skatteetaten har gitt klare signaler om at skattemessig flytting krever faktisk flytting. Den som skattemessig flytter til Lom, Bø eller Lyngen, må også tilbringe minst halve året der.
Det kan vise seg lettere å lokke formuende til å flytte til Asker, Færder (102 prosent av snittet) eller Hvaler (106,2 prosent av snittet) enn til utkantskommuner helt andre steder i landet.
Også kommunene Gildeskål, Strand (som har vedtatt å senke skatten fra 2022), Lillesand og Råde ligger under 90-prosentstreken, og er derfor avhengig av høy innflytting av skattbar inntekt.
