Ser (litt) bort fra restauranter og hoteller

Nå senker SSB vektene på «krisetjenester» som restaurantbesøk og hotellovernattinger i konsumprisindeksen.

Setter pris på tjenester: SSB-sjef Geir Axelsen sammen med forskerne Roger Hammersland og Thomas von Brasch. Foto: Are Haram
Makro

Gjennom coronakrisen har Statistisk sentralbyrå hatt et problem: Hvordan måle konsumprisveksten, når konsumentene ikke har mulighet til å handle tjenester som til sammen utgjør en betydelig del av kurven man måler prisen på?

Så langt har SSB løst dette ved å anta at prisene på de «forbudte tjenestene» har utviklet seg likt som andre priser. 

Mindre vin?

Samtidig viser vektene i desember 2020, temmelig overraskende, litt redusert vekt for alkoholholdige drikkevarer og møbler og helt uendret vekt for feriereiser.

Det virker også kontraintuitivt at kjøp av transportreiser innenlands, i praksis kollektivreiser, har stått for en høyere andel av konsumet i 2020 enn i 2019.

Fra og med publiseringen av konsumpristallene for januar, som kommer neste uke, tar SSB et litt mer varig grep, uten noen full «coronatilpasning» til den nye konsumvirkeligheten.

Venter på regnskapet

Alle har sett at kinoer, restauranter, konserter, hotellovernattinger og treningstimer har lidd under restriksjonene. SSBs problem er at det ennå er for tidlig å si hvor mye konsumet av disse tjenestene falt. 

Det fullgode svaret får SSB først når nasjonalregnskapet for 2020 foreligger, og det er det en god stund til.

I påvente av nasjonalregnskapet for 2020, kan SSB hente noe informasjon fra kvartalsvise og månedsvise nasjonalregnskap. Disse er imidlertid ikke like detaljerte, og kan derfor ikke gi fullgode svar. Og SSB må uansett fortsatt vente på kvartalsvist nasjonalregnskap for fjerde kvartal 2020.

Vektene i konsumprisindeksen


Vekter desember 2019Vekter desember 2020
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer124,5119,4
Alkoholholdige drikkevarer og tobakk39,439
Klær og skotøy48,548,9
Bolig, lys og brensel239,9245,2
Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo65,563,8
Helsepleie32,232,6
Transport154,2155,9
Post- og teletjenester22,422,9
Kultur og fritid, inkludert feriereiser118,7119,1
Utdanning4,84,9
Hotell- og restauranttjenester62,261,4
Andre varer og tjenester87,787,1
Promille. Kilde: SSB

SSB peker på muligheten til å supplere informasjonen med data for korttransaksjoner, men viser til at dette kun gir indikasjoner for deler av husholdningenes konsum.

Mellomløsning

 SSB har valgt mellom tre strategier. Enten kan 2019-vektene fra nasjonalregnskapet brukes uten noen justering. Det vil gi et helt feil bilde av 2021-konsumet hvis restriksjoner vedvarer og/eller konsumpreferansene er varig endret.

Et alternativ er å korrigere vektene fra nasjonalregnskapet i 2019 med de kvartalsvise og månedsvise nasjonalregnskapene for 2020 som nå er tilgjengelige. 

I så fall vil konsummønsteret i 2020 få full overvekt, og KPI-tallene for 2021 vil bomme hvis i hvert fall deler av konsumet vender tilbake til gammelt mønster når restriksjonene lettes.

SSB har i stedet landet på en mellomløsning, med en blanding av handlemønsteret i 2019 og 2020. Dermed mener SSB å ta høyde for at restriksjonene lettes, slik at konsumet et stykke på vei normaliseres.