Norges Bank-prognoser treffer best

For andre år på rad, og sjette gang totalt, vinner Norges Bank Samfunnsøkonomenes kåring av mest treffsikre prognosemijø.

I kåringen, basert på anslagene for 2019, gjør LO og sjeføkonom Roger Bjørnstad sin sterkeste prestasjon med en andreplass, fulgt av BI-prosjektet CAMP.

Med to seire på rad, er Norges Bank også øverst på adelskalenderen over samlet plassering over de siste tre årene. Her følger Danske Bank og NHO bak.

Norges Banks seks seire betyr at det også er et hav ned til nest-mest vinnende prognosemiljø, DNB Markets, som har tre seire.

Dette er ikke kåring av prognosene for det vanskelige coronaåret 2020. Kåringen, som foretas av førsteamanuensis Genaro Succarat ved BI, bygger på flere variable hvor det ennå ikke foreligger en fasit for 2020.

Hauk slo due

Handelsbanken Capital Markets havner helt sist i kåringen, og har gjennomgående gjort det svakere og svakere over tid. Sjeføkonom Kari Due-Andresens mannskap ventet gjennomgående svakere aktivitet, sysselsetting og inflasjon enn utfallet. 

Ofte ligger sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank i motsatt ende, med prognoser som viser vesentlig sterkere vekst enn Handelsbanken. Også for 2019 la han til grunn en sterkere økonomisk utvikling enn Handelsbanken, og traff særlig godt på arbeidsmarkedet.

Svakere: Prognosene fra Kari Due-Andresen og Handelsbanken Capital Markets er nå de minst treffsikre. Foto: Iván Kverme

Professor Hilde C. Bjørnland ved BI leder CAMP (Centre for Applied Macro and Petroleum Economics), som ikke har publisert noen nyere prognoser enn de som sikret tredjeplassen i denne kåringen. Senere har CAMP fokusert på sin Financial News Index, som forsøker å anslå veksten på basis av forekomster av utvalgte nøkkelord i nyhetsartikler.

Ser mer på mikrodata

– Er det et paradoks at Norges Bank, som styrer etter et inflasjonsmål og som setter styringsrenten, over tid ikke har truffet best på prognosene for disse størrelsene?

– Våre prognosefeil for 2019 var ikke spesielt store. Kanskje kan det virke som et paradoks at vi ikke treffer på renteprognosen selv om vi bestemmer styringsrenten, men for å sette en rente som er best mulig tilpasset den økonomiske situasjonen, må renteprognosene endres når økonomiske forhold endres, sier Per Espen Lilleås, direktør med ansvar for analysene av norsk økonomi i avdeling for pengepolitikk i Norges Bank.

Gjennom coronakrisen begynte Norges Bank å hente inn andre typer datakilder, blant annet løpende kortbruk blant bankkundene, for å få et raskere bilde av ståa i økonomien.

– Vi vil videreutvikle vår analyse og bruk av høyfrekvente data og mikrodata. Det er et spennende område, mener Lilleås, som mener mikro- og høyfrekvente data i fjor ble en viktig del av Norges Banks beslutningsgrunnlag.

– Samtidig jobber vi jevnt og trutt med vår hovedmodell, NEMO. NEMO vil fortsatt være sentral, men mikro- og høyfrekvente data kan sette oss i bedre stand til å forstå situasjonen akkurat nå.