Duket for kraftig inflasjonsfall

SSB bryr seg mindre om tjenestene vi ikke lenger kjøper. Det trekker inflasjonen ned.

På bakken: Reising, hotellovernatting, restaurantbesøk og andre tjenester har vært nesten uten kunder, og det slår nå også ut i hvordan inflasjonen måles.  Foto: Eivind Yggeseth
Makro

I desember var kjerneinflasjonen i Norge på hele 3,0 prosent. Det ble til et fall til 2,4 prosent i januar, tror Handelsbanken Capital Markets.

Enkelte faktorer tilsier til og med et enda større fall i onsdagens tall, ikke minst basiseffekten. Inflasjonen var nemlig spesielt høy i januar i fjor, understreker Handelsbankens økonomer i mandagens morgenrapport.

Samtidig var tilbudsaktiviteten i det tradisjonelle januarsalget svakere i år enn i fjor, trolig fordi mye er skjøvet ut i tid. Det demper nedgangen i inflasjonen.

For total inflasjon, utviklingen i hele konsumprisindeksen, vil trolig økte strømpriser trekke opp, selv om den mest markante oppgangen kom mot slutten av måneden og inn i februar.

Mindre tjenester

Finansavisen omtalte i forrige uke SSBs omlegging av vektene i konsumprisindeksen. Kortversjonen er: I fjor «målte» SSB prisene på tjenester som var nedstengt ved å anta at disse prisene ville utviklet seg likt som prisene som faktisk lot seg måle.

Fremover vil SSB i stedet bruke mindre vekter på tjenester som har kraftig omsetningsfall fordi de er stengt ned eller fordi konsumentene velger å konsumere annerledes under pandemien.

Hver enkelt vare- og tjenestegruppe får en vekt lik gjennomsnittet av 2019- og 2020-vekten, ut fra hypotesen om at etterspørselen etter disse vare- og tjenestegruppene vil øke når restriksjonene lettes.

Trekker ned

Dette betyr at tjenester som hotellovernattinger, restaurantbesøk, kino og trening teller mindre i konsumprisindeksen i år enn i fjor.

Over de siste to årene har prisveksten på tjenester ligget systematisk over prisveksten på varer. Det siste halvåret har dessuten deler av varene, de importerte, fått et bidrag til lavere prisvekst gjennom kronestyrkingen. Det tar normalt tid, gjerne minst et halvår, før valutakursutslag helt har gitt sine utslag i norske priser, så importprisene kan fortsatt trekke ned en stund til.

For tjenester, derimot, har prisveksten ligget rundt 4 prosent de siste par årene. Når mange av disse tjenestekomponentene vil få mindre vekt i de kommende konsumprisindeksmålingene, tilsier det, isolert sett, at inflasjonstallene synker.