– Vi har verdens beste utgangspunkt for å håndtere omstillingen og håndtere utfordringene. Men vi er nødt til å ha tydelige strategier for å få det til, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.
Han la fredag frem Perspektivmeldingen 2021, der regjeringen ser inn i den økonomiske spåkulen for de kommende tiårene.
Meldingen viser at Norge har betydelige utfordringer i vente, et godt utgangspunkt til tross.
– Skatteinntektene kommer ikke til å øke like mye. Og oljeinntektene kommer til å gå ned, sier Sanner.
– Så det som vil være en hovedutfordring fremover, er hvordan vi skal ta vare på velferdssamfunnet vårt og sikre bærekraften i samfunnet.
Udekket finansieringsbehov
«I årene framover står Norge overfor både nye og kjente utfordringer. I tiårene som kommer, vil det stå færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. Statens utgifter vil gå opp, uten at inntektene øker like mye. Samtidig skal vi gjennomføre det grønne skiftet.»
Slik begynner stortingsmeldingen, som alt i alt er 308 sider lang.
Over tid vil inntektene fra olje- og gassvirksomheten avta, og oljefondet vil snu fra å vokse raskere til å vokse saktere enn resten av økonomien, advares det.
Sammen med lavere vekst i skatteinntektene og økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg, bidrar dette til at handlingsrommet i budsjettene blir trangere og trangere.
«Om få år vil statens utgifter øke raskere enn inntektene, og frem mot 2060 vil det ifølge fremskrivninger i denne meldingen være et udekket finansieringsbehov over statsbudsjettet på om lag 5 mrd. kroner årlig», står det i meldingen.
Svekket inntektsvekst
Veksten i skatteinntektene ligger an til å avta. I forrige tiår vokste statens skatteinntekter med 18 milliarder kroner i året i snitt.
I perioden fra 2023 til 2030 ventes skatteinntektene derimot å vokse med bare 10 milliarder kroner i året.
Samtidig vil oljefondet etter hvert vokse saktere enn fastlandsøkonomien. Regjeringen anslår at bruken av oljepenger vil kunne øke med 3–6 milliarder kroner i året i snitt frem mot 2030 – mot en økning på 12 milliarder kroner i året i snitt i perioden fra 2001 til 2019.
I motsatt ende øker utgiftene, både på grunn av økende pensjonsutgifter og på grunn av budsjettsatsinger som langtidsplanen for Forsvaret og Nasjonal transportplan.
Denne utviklingen vil etter hvert skape en ubalanse i statsbudsjettene, advares det:
«Etter hvert vil det oppstå et økende inndekningsbehov. Det betyr at inntektene må økes eller utgiftene reduseres. Med de forutsetningene som er lagt inn i basisforløpet i denne meldingen, må statens utgifter kuttes eller skattene økes tilsvarende 5,6 pst. av fastlands-BNP fram mot 2060», fastslås det.
Det tilsvarer en årlig innstramming på nær 5 milliarder kroner. Den må dekkes inn enten gjennom budsjettkutt eller gjennom en økning i inntektene.
Vil øke sysselsettingen
Regjeringens viktigste svar på utfordringen er at sysselsettingen må opp.
– Det er flere i arbeid som er svaret på de langsiktige utfordringene for dette landet, sa statsminister Erna Solberg (H) under fremleggelsen av stortingsmeldingen fredag ettermiddag.
Regjeringen vil blant annet satse på å få flere unge til å fullføre videregående skole og å få flere til å gå fra deltid til heltid.
Er det noe coronakrisen har vist, så er det hvor uforutsigbar fremtiden er, ifølge Solberg.
– Men vi vet at vi kan påvirke hvordan Norge ser ut, og at vi kan styre Norge i den retningen vi ønsker.
