75.300 for få jobber

Norge trengte 25.000 nye arbeidsplasser i fjor. I stedet mistet vi 50.300, viser Finans Norges jobbskaperbarometer.

Bekymret: Norge trenger ikke bare 25.000 nye jobber hvert år, men må også erstatte tapte oljejobber, sier Idar Kreutzer i Finans Norge. Foto: Are Haram
Makro

I 2017, 2018 og 2019 var norsk sysselsettingsvekst mer enn sterk nok til å hindre stadig forverring av det tyngende finansieringsbehovet på lang sikt. Målet, basert på Perspektivmeldingen 2017, var å passere 3 millioner sysselsatte i 2029 og så 3,5 millioner før 2050.

I 2020 snudde det. Det ble ikke skapt 25.000 nye arbeidsplasser netto, men Norge mistet i stedet 50.300. 

Dermed var sysselsettingsveksten i 2020 75.300 for lav til å være bærekraftig, slik det defineres i Finans Norges nye jobbskaperbarometer.

Også offentlig brems

I 2020 tapte privat sektor over 56.000 jobber, mens jobbveksten i offentlig sektor ble redusert med over 60 prosent, til bare drøyt 6.000 nye jobber.

– Misbrukte vi en mulighet til å bemanne opp for eksempel helse og omsorg for å håndtere coronautfordringene?

– Nei. Offentlig sektor står for omtrent 60 prosent av BNP, og det er bra med en sterk og god offentlig sektor, men det må være en balanse mellom privat og offentlig sektor. Å løse kortsiktige sysselsettingsutfordringer ved å ansette flere i offentlig sektor er ikke en god strategi, sier Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge. 

I den nye perspektivmeldingen, som kom i forrige uke, har regjeringen justert ned veksten i nye arbeidsplasser som må til for å hindre en forverring av finansieringsbyrden.

– Er det en utfordring å kommunisere sysselsettingsbehovet ut fra prognosene fra Perspektivmeldingen 2017, når Perspektivmeldingen 2021 indikerer et lavere sysselsettingsbehov?

– Vi er åpne på at det er lenge til 2060 og derfor svært stor usikkerhet. Det viktigste er ikke nødvendigvis hvilket tall vi treffer i 2060, men at det er et stort behov for økt sysselsetting. Da må vi se om vi blir dyktigere til å skape arbeidsplasser eller ikke, mener Kreutzer.

Skeptisk til forutsetninger

– Bak de nyeste banene i Perspektivmeldingen ligger blant annet en forutsetning om mindre innvandring. Jeg tror ikke at utfordringene i landene som står bak innvandringen blir mindre. Videre forutsetter regjeringen nå at vi står lengre i jobb, slik at to tredjedeler av levealdersjusteringen blir spist opp. Det er en viktig forutsetning for de nye tallene. 

– Er det riktig å være bekymret over sysselsettingsfall i et ekstremår, når årene før, normalsituasjonen, ga større vekst enn det som må til?

Utvalgte funn

Største relative fallOvernatting og servering–19,3 %
Minste relative fallFinansiering og forsikring3,0 %
Største absolutte fallOvernatting og servering–22.815
Minste absolutte fallHelse og sosial3.018
Største relative fall, regionInnlandet–3,97 %
Minste relative fall, regionViken–0,75 %
Største absolutte fall, regionOslo–13.818
Minste absolutte fall, regionAgder–2.069

Endring fra fjerde kvartal 2019 til fjerde kvartal 2020.

Kilde: SSB/Finans Norge

– Det er et godt utgangspunkt at vi har en høy evne til å skape arbeidsplasser, og vi skal ikke vurdere coronaåret 2020 som det normale, understreker Kreutzer.

– Samtidig vil vi få store utfordringer i arbeidsmarkedet, blant annet ved at 50.000 oljerelaterte jobber blir borte. Disse må konverteres til nye jobber. Også digitaliseringen vil gi utfordringer, men vi ønsker at man ser på digitaliseringen som en mulighet, ikke et problem. Uansett må vi bli enda flinkere til å skape arbeidsplasser.

Utsatte skatter

De siste ukene har særlig akademiske økonomer kritisert støtteordningene for næringslivet.

– Tiltakene har vært, og er, nødvendige, og har fungert etter intensjonen. De har begrenset økningen i ledigheten, og har holdt liv i bedrifter, sier Kreutzer.

– Men de har også holdt liv i virksomheter som normalt ville gått overende, og frigjort ressurser til ny virksomhet. Derfor er en gradvis utfasing av tiltakene og en normalisering viktig.

Dominerer: Hotell- og restaurantbransjen har mistet flest jobber, og Oslo topper listen over tapte arbeidsplasser. Foto: NTB

– I en normalsituasjon forsvinner rundt 300.000 arbeidsplasser årlig, og det skapes noen flere nye. Vi har et dynamisk arbeidsmarked, men utfasing av virkemidlene vil bli viktig, mener han.

– Det gjelder særlig utsatt innbetaling av skatter og avgifter. Her trenger vi trolig en plan for utfasingen som strekker seg over noen år.

– Langtidseffekter

– Når tror Finans Norge at situasjonen er normalisert igjen?

– I statsbudsjettet ventet regjeringen 4,4 prosents vekst i fastlands-BNP i år, men de så selvsagt ikke den starten på 2021 som vi har fått, så det er en ganske aggressiv forutsetning, mener Kreutzer.

– Det er imidlertid forventninger om en normalisering på mange områder allerede fra sommeren, og det er gode nyheter. Restriksjoner vil bli lempet på, men vi vil ha langtidseffekter over lang tid.