Ser pandemi som vendepunkt for finanspolitikk

Internasjonalt kan pandemien vise seg å være et vendepunkt for bruk av finanspolitikk, mener sentralbanksjef Øystein Olsen.

MED FINANSPOLITIKK ØKER STATSGJELDEN: Det er vanskelig å være kategorisk på at samlet gjeld er et kjempeproblem, mener sentralbanksjef Øystein Olsen. Noen land er sårbare, akkurat som noen norske husholdninger er det. Foto: Iván Kverme
Makro

Finanspolitikken bør følge enkle, robuste regler og overlate det meste av konjunkturstyringen til pengepolitikken. Slik har det rådende synet vært de siste tiårene.

– Internasjonalt er det nå tegn til at dette synet er i ferd med å endres. Pandemien kan være et vendepunkt, sa Øystein Olsen i årstalen torsdag.

– Fremover vil vi trolig se en mer aktiv finanspolitikk hos flere av våre handelspartnere. Årsakene til dette er flere.

For det første er det ikke så mye handlingsrom igjen i pengepolitikken, der styringsrentene i etterkant av finanskrisen allerede er satt til nær eller til og med lavere enn null. Samtidig tilsier aldrende befolkning, høy sparevilje, økt ulikhet og fallende produktivitetsvekst et lavere nøytralt rentenivå enn før, slik at rommet for rentereduksjoner er mindre.

Dessuten er politikerne opptatt av å bruke finanspolitikken på diverse strukturelle utfordringer.

 – Hos den nye administrasjonen i USA finner vi denne politikken igjen under mottoet «Build back better». I euroområdet hører vi om «A European Green Deal», sier Olsen.

Og da stiger gjelden

Mens statsgjelden i industrialiserte land lå på under 40 prosent av BNP i 1970 og på rundt 60 prosent i 2000, har den steget til 120 prosent av BNP etter pandemien. 

At gjeld som stiger til nye høyder i neste omgang kan påvirke innretningen av pengepolitikken er en problemstilling som er litt urovekkende
Øystein Olsen, Norges Bank

– Kreditt som tas opp i dag, blir til gjeld som betales tilbake i morgen. Erfaringene fra siste 40 år viser at offentlig gjeld vokser i kriser, men at den ikke faller tilbake når forholdene i økonomien normaliseres, sier Olsen.

– Kan de høye gjeldsnivåene utløse reguleringer som demper hvor mye statsrenter kan stige?

– Det håper jeg ikke. Men at gjeld som stiger til nye høyder i neste omgang kan påvirke innretningen av pengepolitikken er en problemstilling som er litt urovekkende, sier Olsen til Finansavisen, og presiserer at han her snakker om forholdene internasjonalt.

– Det kan gi en vedvarende ond sirkel ved at at vedvarende lave renter skaper noen problemer, men stimulerer til låneopptak, som i sin tur gjør det mer krevende å normalisere pengepolitikken.

Det samme gjelder i forbindelse med husholdningenes høye gjeld i Norge, påpeker Olsen.

– I Norge er privat gjeld høy. Internasjonalt er det veldig høy offentlig gjeld. Det er vanskelig å være kategorisk på at samlet gjeld er et kjempeproblem, sier han.

– Problemet er enkelte land som har altfor høy gjeld og som kan være sårbare ved renteoppgang. Hvis alle husholdningene i Norge hadde hatt lik gjeld, ville vi vært ganske solide. Problemer er at gjeld og formue er skjevt fordelt.

I Norge bør pengebruken i finanspolitikken dempes i normalår, mener Olsen.

De stigende inflasjonsforventningene

Inflasjonsforventningene i finansmarkedene har begynt å stige.

– Er summen av pandemi og tiltakene mot den inflatorisk eller deflatorisk?

– Enkelte trekk ved pandemien kan bidra til høyere inflasjon, men trolig er den inflasjonsdempende effekten av lavere etterspørsel sterkere, sier Olsen.

– Samlet effekt av de økonomiske tiltakene er klart ekspansive og skal bidra til å dempe fallet i etterspørselen og dermed også bidra til å stabilisere inflasjonen rundt målet.