Fare for inflasjon?

Lange renter har skutt ny fart, drevet av at markedet priser opp inflasjonsrisikoen. Er dette overdreven frykt eller en reell risiko?

HVIS FED OG JEROME POWELL FRYKTER INFLASJON: Det vil få mer å si for også norske husholdninger enn om Norges Bank hever renten første gang før eller etter nyttår. Foto: Bloomberg
Makro

I diskusjonen om renteutsiktene er det ofte fokus på hva sentralbankene kan tenkes å gjøre i løpet av den nærmeste tiden. Her hjemme diskuteres det om hvorvidt Norges Bank vil begynne å sette renten litt opp igjen i løpet av andre halvår i år, eller om de vil drøye det til starten av neste år. For folk flest utgjør ikke disse alternativene noen stor forskjell, med mindre selve endepunktet på rentebanen også blir endret. Kikker vi til de store sentralbankene rundt oss ser det ut til å være enda mindre spennende; de respektive nøkkelrentene forventes å ligge i ro de neste få årene. 

Men ser vi forbi denne nokså korte horisonten, finner vi at markedet har foretatt en klar oppjustering av renteutsiktene. Her følger vi særlig med på oppgangen i lange amerikanske statsrenter. Norge er som kjent en liten åpen økonomi, og renteutviklingen ute påvirker da også renteutsiktene her hjemme. Som vist i figuren har norske langrenter fulgt den amerikanske utviklingen nokså parallelt i det siste.

ARTIKKELFORFATTEREN: Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken. Foto: NTB

Kompensasjon for inflasjonsrisiko

En rask dekomponering av de amerikanske statsrentene viser at renteoppgangen er forklart av at markedsaktørene har begynt å kreve stadig mer kompensasjon for inflasjonsrisikoen i årene fremover. Da er vi over til noen av de mange usikkerhetsmomentene som har dukket opp i kjølvannet av koronakrisen: Er den økonomiske produksjonskapasiteten varig skadet? Slik at den etterspørselsøkningen som vil komme med gjenåpningen av økonomien, understøttet av omfattende økonomiske tiltakspakker, vil medføre et sterkere inflasjonspress? 

Dersom dette skulle være tilfelle, vil sentralbankene kunne få en utfordring. De kan vanskelig reparere selve produksjonskapasiteten i økonomien. Men på et eller annet tidspunkt vil de måtte reagere med en strammere pengepolitikk, dersom inflasjonen begynner å løpe løpsk. Skulle sentralbankrentene der ute begynne å stige mer markert, når vi ser noen år fremover, kan dette i prinsippet også påvirke rentesettingen til Norges Bank i samme retning.

Ikke rene forventninger

Vi skal imidlertid være varsomme med å lese for mye ut av markedets prising av inflasjonsrisiko. For det første er det ikke presist å omtale dette som rene inflasjonsforventninger for årene fremover. Prisingen korrelerer også ofte med oljeprisen, noe som heller ikke gir mye mening i forventningsøyemed. Inflasjon er et uttrykk for prisendring. Hvorvidt nivået på oljeprisen har gått opp eller ned «i dag» sier jo ikke noe om den forventede årsendringen i konsumprisene mange år frem tid. Mer generelt gjelder også huskeregelen om at sentralbankene ser gjennom forhold som kun har forbigående effekter på inflasjonen.

Med blikket stadig rettet mot USA virker ikke sentralbanken særlig bekymret for at det mer underliggende inflasjonspresset har begynt å bygge seg for raskt opp. Faktisk har de heller et uttalt ønske om noe høyere inflasjon i årene fremover, ettersom inflasjonen har vært for lav i for lang tid. Under coronakrisen har det fra sentralbankhold også vært ytret gjentatte ønsker om en mer ekspansiv finanspolitikk. I så måte virker det ikke automatisk skremmende at president Biden ønsker å «go big,» jamfør den foreslåtte finanspolitiske tiltakspakken på hele 1.900 milliarder USD.

Uenige toppøkonomer

Når det er sagt, skal vi ikke ignorere oppgangen i markedets prising av inflasjonsrisiko. Selv de sprenglærde strides om hvorvidt de foreslåtte finanspolitiske tiltakene, som kommer på toppen av allerede svært ekspansiv pengepolitikk, vil være riktig medisin slik de er skissert i dag. 

For eksempel har den amerikanske økonomiprofessoren Larry Summers nylig advart om at den foreslåtte tiltakspakken overstiger omfanget av ledig kapasitet i amerikansk økonomi. Med god margin. Sagt på en annen måte kan tiltakene skape et press i økonomien, som ifølge Summers kan føre til en inflasjonsoppgang vi ikke har sett på en generasjon. 

Skulle det underliggende inflasjonspresset i USA ta seg opp i tiden fremover, kan det være at verdens toneangivende sentralbank etter hvert vil få det mer travelt med å skru opp styringsrenten

Men i motsatt ende finner du nobelprisvinner Paul Krugman, som hevder at det ikke gir mening å snakke om ledig økonomisk kapasitet som om coronakrisen utgjør en ordinær resesjon. Krugman hevder videre at den foreslåtte tiltakspakken uansett ikke vil være like stimulerende som totaltallene kan gi inntrykk av; et stikkord er at en del av de tildelte midlene forventes å gå til sparing fremfor forbruk. Men heller ikke Krugman underslår inflasjonsrisikoen, og viser til at dette i så fall kan løses ved å stramme til pengepolitikken. 

Nettopp. Skulle det underliggende inflasjonspresset i USA ta seg opp i tiden fremover, kan det være at verdens toneangivende sentralbank etter hvert vil få det mer travelt med å skru opp styringsrenten. På mellomlang sikt kan dette gi et videre press oppover på styringsrentenivået også her hjemme. For norske husholdninger vil det har mer å si enn hvorvidt den første rentehevingen skjer på denne eller den andre siden av nyttår.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

13. februarErik BruceTar Biden for hardt i?
6. februarTormod AndreassenDet lysner, men mørke skyer
30. januarØystein BørsumGrønne stimulanser på vei
23. januarHarald Magnus AndreassenDyp, men kort nedtur; snart full opptur
16. januarChristian LieFra resesjon til inflasjon?
9. januarJan L. AndreassenFollow the money
2. januarTorbjørn EikaBlendet av lysene fra vaksinene?
17. desemberEgil MatsenSpanskesyken, scenarier og S&P
12. desemberKyrre M. KnudsenHvordan beskatte naturskatter?
5. desemberJørgen GudmundssonBoliglånsregulering til besvær