<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Selger statsobligasjoner som varme poteter

Selv de mest optimistiske investorene spør seg om inflasjonen er under kontroll, mener Ipek Ozkardeskaya i Swissquote.

    Publisert 26. feb. 2021 kl. 09.49
    Oppdatert 26. feb. 2021 klokken 17.39
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 336 ord
    FALT KRAFTIG TORSDAG: De amerikanske børsene. Foto: NTB

    Stemningen surner på børsene verden over. Wall Street og Asia falt tungt, mens europeiske børser nå henter seg inn etter store fall i den første handelen.

    Det er først og fremst oppgangen i lange renter som bekymrer investorene. Den amerikanske «10-åringen» smalt i går opp over 20 basispunkter til 1,60 prosent, men har kommet ned mot 1,50 gjennom natten.

    – Siste spikeren i kisten

    «Powell-effekten ble kortvarig, siden hans for lette holdning til inflasjonsforventninger ikke ble tatt godt imot av markedet. Selv de mest optimistiske investorene stilte spørsmålstegn ved om inflasjonen virkelig er under kontroll da Federal Reserve-sjefen ikke en gang kunne ta innover seg at den kan bli et problem i veldig nær fremtid», skriver senioranalytiker Ipek Ozkardeskaya i Swissquote i en oppdatering fredag.

    Hun beskriver de seneste makrotallene fra USA som «den siste spikeren i kisten».

    «Dette er ikke fordi tallene var dårlige, men tvert om fordi de var gode. Ordreinngangen for varige goder steg 3,4 prosent i januar mot forventet 1,1 prosent, mens jobless claims sist uke falt til 730.000, sitt laveste på nesten to måneder. Investorer reduserte sine beholdninger av statsobligasjoner som varme poteter, ettersom alle nye tall peker mot bedre økonomisk klima og stigende inflasjon», fortsetter analytikeren.

    – Færre vil refinansiere

    De store rentebevegelsene mot slutten av uken knyttes ifølge DNB Markets av enkelte opp mot rebalansering av porteføljer. 

    «Når rentekurven endrer seg, endres også porteføljenes balanse av risikoeksponering mot blant annet timing for når innbetalinger skjer. For fond som eier gjeld som er sikret med boliglån, innebærer for eksempel renteøkningen vi har sett i det siste at færre vil ønske å refinansiere lånene, noe som øker forventet tid for tilbakebetaling. Med en større andel av innbetalingene lenger frem i tid, er porteføljens eksponering endret», skriver makroøkonom Oddmund Berg i dagens morgenrapport. 

    «Dette kan investorene ønske å justere på ved å selge unna obligasjoner som har lang løpetid. Når mange gjør dette samtidig, faller verdien av obligasjoner med lang løpetid og renten kan øke raskt i den lange enden – en selvforsterkende prosess», heter det videre.