Prislappen: 111 milliarder kroner

Coronakrisen senket norsk nasjonalinntekt med 111 milliarder kroner i 2020, viser nasjonalregnskapet.

20 år tapt: Disponibel realinntekt sank tilbake til 2000-nivå, sier Pål Sletten, seksjonsleder i seksjon for nasjonalregnskap i SSB. Foto: SSB
Makro

Gjennom 2020 sank Norges brutto nasjonalinntekt med 111 milliarder kroner, viser Statistisk sentralbyrås (SSB) nasjonalregnskap.

Nasjonalinntekten, som er summen av BNP og rente- og stønadsbalansen overfor utlandet, stupte i fjor vår. I tredje kvartal ble noe av det tapte tatt inn igjen. Nå viser SSBs nasjonalregnskapstall at bedringen fortsatte i fjerde kvartal.

For hele 2020 endte Norge likevel 111 milliarder kroner, 3 prosent, fattigere.

Første minus siden 1993

Gjennom året er norske husholdninger holdt «skadefrie» ved at offentlige budsjetter er økt kraftig, blant annet gjennom økte dagpengeutbetalinger og stønader. Dermed er det offentlig sektor som står igjen som den store taperen, økonomisk sett.

− Offentlige finanser fikk et underskudd i 2020, for første gang siden 1993. Staten har båret mye av nedgangen i nasjonalinntekten, og skjermet privat sektor, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet, Pål Sletten. 

Selv om den løpende inntekten for Norge gikk klart i minus, ble Norge likevel rikere. En viktig grunn er at Oljefondet gjennom året fikk kursgevinster på 847 milliarder kroner, pluss valutakursgevinsten på 58 milliarder kroner. 

Dette alene tilsvarer nesten 30 prosent av fastlands-BNP.

«Tjente» på stønader

For husholdningene steg disponibel inntekt med 3,2 prosent, 1.577 milliarder kroner. I «vanlige» år er det økt lønnsinntekt som trekker opp disponibel inntekt. I 2020 skyldtes løftet først og fremst kraftig økning i stønadene fra det offentlige, som alene forklarer 2,6 prosentpoeng.

Husholdningene konsumerte imidlertid ikke opp denne inntektsøkningen. I stedet spareraten igjen, og nådde 15,4 prosent. Totalt saltet husholdningene ned 257 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før.