– Burde kuttet til null i mars

Norges Bank burde kuttet renten til null allerede i mars 2020, og skulle nedkjempet Nibor-økningen i fjor høst, mener Norges Bank Watch.

– For forsiktig: Kjersti Haugland og resten av Norges Bank Watch mener Norges Bank holdt igjen unødig da krisen rammet i fjor. Foto: Iván Kverme
Makro

Hvorfor kuttet ikke Norges Bank styringsrenten til null prosent med en gang, i stedet for å ta det over tid?

Hvorfor ble ikke bankenes motsykliske kapitalbuffer til null prosent, slik andre land gjorde?

Hvorfor tillot Norges Bank risikopremiene å stige i pengemarkedet høsten 2020, noe som svekket effekten av en ultralav styringsrente?

Og hvordan kunne Norges Bank mene at pandemien var en etterspørselskrise, når store deler av økonomien var stengt ned?

Dette er de viktigste spørsmålene ekspertgruppen Norges Bank Watch (NBW) stiller etter tidenes kanskje mest turbulente sentralbankår, 2020.

– Mindre stimulans

Årets gruppe, Kjersti Haugland fra DNB Markets, Ola H. Grytten fra NHH og Tommy Sveen fra BI, mener at Norges Bank på flere områder har vært for konservativ og forsiktig, og kritiserer at Norges Bank lot risikopåslagene i pengemarkedet stige mye høsten 2020.

Markedsrenten steg: Og det burde Øystein Olsen og Norges Bank bekjempet bedre, mener BIs Tommy Sveen, som er i årets Norges Bank Watch-gruppe. Foto: Are Haram

– Lånerenten til bedriftene, som er tett knyttet til Nibor, kunne vært lavere. Dermed ble økonomien mindre stimulert enn Norges Bank selv ønsket, for de ville bidra med alt de hadde, sier Haugland til Finansavisen.

– Hvis lånerenten til husholdningene hadde fått samme utslag som bedriftene opplevde, ville Norges Bank reagert raskt.

– Så lenge det kortsiktige pengemarkedet fungerer, har ikke Norges Bank et mål om å styre slike risikopåslag, svarer visesentralbanksjef Ida Wolden Bache.

– For konservativ

NBW understreker at den økonomiske utviklingen neppe ville blitt merkbart annerledes om sentralbanken hadde senket styringsrenten til null prosent allerede i mars.

– Det som betydde mest for situasjonen var uansett smitteverntiltakene, som holdt aktiviteten nede, og de største bidragene til økonomien kom gjennom finanspolitikken, sier Haugland.

Etterspørselskrise? Nei, krisen skyldtes nedstenginger, mener NHH-professor Ola H. Grytten og Norges Bank Watch. Foto: NTB

Haugland understreker at beslutningen om å kutte motsyklisk kapitalbuffer til 1 prosent i stedet for å fjerne den helt i ettertid fremstår som riktig beslutning.

– Men vi mener at Norges Bank i situasjonen var for konservativ. Dette var et eksepsjonelt sjokk, og jeg synes det er vanskelig å tenke seg en verre krise, sier Haugland.

Direkte til null

Norges Bank kuttet renten i tre omganger, og nådde ikke null prosent før i mai, da de økonomiske utsiktene allerede begynte å se bedre ut enn i mars og april. Dette skyldes at sentralbanken ikke på forhånd hadde bestemt seg for hvor den nedre grensen for renten gikk, mener NBW.

– Norges Bank har tenkt på hvor lav den nedre grensen for renten var, men de var tydeligvis ikke trygge på sine egne konklusjoner, mener Haugland.

Haugland mener det er den eneste forklaringen på at det siste kuttet, fra 0,25 til null prosent, kom på et tidspunkt da situasjonen allerede begynte å se lysere ut.

– Alle andre sentralbanker ga umiddelbart alt de hadde til rådighet. Situasjonen i mars var ekstremt alvorlig.

Brukte tid: Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache bekrefter langt på vei at Norges Bank på forhånd ikke hadde bestemt seg for hvor lavt renten maksimalt kunne bli senket. Foto: Iván Kverme

I sitt tilsvar viser Bache til at situasjonen i mars var veldig usikker:

– Det er heller ikke slik at den nedre grensen for styringsrenten er en absolutt grense uavhengig av hvilke forstyrrelser økonomien blir utsatt for, sier hun.

Hun bekrefter likevel at det utover våren ble diskutert hvor langt ned renten burde senkes:

– Vi brukte tiden frem mot rentemøtet i mai til å danne oss et klarere bilde av utsiktene og på å diskutere hvor langt ned det var riktig å sette renten.

En etterspørselskrise?

– Hvis sjokket hadde vært størst på tilbudssiden, så ville det vært lite ledig kapasitet, og da hadde det vært mindre rentene kunne bidratt med, sa fungerende direktør Ingrid Solberg i Norges Bank til Finansavisen i juni 2020.

NBW mener tvert imot at krisen var drevet av tilbudssiden, gjennom påleggene om nedstenging.

– Ville ikke Norges Bank kuttet renten så kraftig hvis de regnet krisen for en tilbudssidekrise?

– Norges Bank ville nok kuttet renten også om de vurderte at dette var en tilbudssidekrise, slik vi mener. Hensikten med rentekuttene var å gjøre situasjonen lettere for husholdningene og å berede grunnen for oppsvinget senere, mener Haugland.

Burde vært orientert

NBW reagerer også på at Norges Bank ikke ble orientert av regjeringen om de massive nedstengingene av økonomien fra 12. mars. NBW viser til hvordan Erna Solberg 1. mars avviste at det ville være mulig å stenge seg inne, noe som skjedde 11 dager senere.

– Er det realistisk, gitt sentralbankens ganske uavhengige stilling, å forvente at regjeringen informerer om slike grep på forhånd?

– Mangel på informasjon til Norges Bank før nedstengingen skyldes nok mest mangel på tid. I en sånn katastrofe ville det vært riktig å orientere om endringer som i så stor grad ville påvirke forholdene for Norges Bank. Men vi snakker om informasjon, ikke om instruksjon av sentralbanken.