Tror oppsvinget blir utsatt

Vårens smittebølge forsinker comebacket for Norge, tror Øystein Dørum, som venter en vekst på bare 3,2 prosent i år.

Svak vekst: Sjeføkonom Øystein Dørum, NHO, er nå blant de mest pessimistiske for norsk økonomi i 2021. Foto: Are Haram
Makro

Runden med nye restriksjoner i starten av 2021 gjør at deler av oppsvinget etter coronapandemien først kommer i 2022, tror sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

Etter et fall i fastlands-BNP på 2,5 prosent i 2020, blir oppsvinget på moderate 3,2 prosent i år, før 2022 fortsetter i nesten samme tempo.

Med dette legger NHO seg i den pessimistiske enden blant prognosemakerne.

Norges Banks og SSBs prognoser for 2021 er noe sterkere, 3,7 prosent. Finansdepartementet ventet i fjor høst en vekst på 4,4 prosent, mens DNB Markets nylig landet på 3,8 prosent.

Det betyr at fastlands-BNP i fjerde kvartal 2021 er på samme nivå som fjerde kvartal 2019, anslår Dørum, som venter at Norges Bank starter med rentehevingene i fjerde kvartal i år.

Varig svekket

Veksten vil ikke bli sterk nok til å løfte BNP opp på samme vekstbane som før krisen.

Nøkkelfaktoren også i NHOs vurderinger er vaksinetempoet. Dørum legger til grunn tilnærmet full gjenåpning av vestlige økonomier i sommer, og dermed sterk vekst i de fleste land i andre halvår. 

NHOs prognoser


2020202120222023
Privat konsum-7,65,36,72,3
Offentlig konsum1,72,81,01,0
Oljeinvesteringer-4,9-5,0-9,05,0
Boliginvesteringer-4,04,95,93,2
Tradisjonell eksport-2,35,33,91,9
BNP-0,83,43,72,5
Fastlands-BNP-2,53,23,02,2
NAV-ledighet5,44,02,82,4
Boligpriser3,96,85,01,9
Prosent, prosentvis vekst. Kilde: NHO

For 2021 anslår NHO 4,7 prosents BNP-vekst for Norges handelspartnere. Mot slutten av året vil BNP være tilbake på nivået fra før krisen også for de fleste handelspartnere.

Fortsatt høy sparing

Dørum tror det vil ta tid før spareraten faller tilbake til nivåene fra før krisen etter å ha vært så høy som 23 prosent våren 2020.

«Høy sparing og oppsparte buffere og mye oppdemmet etterspørsel gir grunnlag for konsumvekst fremover. Vi tror likevel det vil ta tid før sparingen kommer ned til mer normale nivåer», skriver Dørum, som anslår at spareraten i 2023 kan nærme seg historisk normale 6 prosent igjen.

Etterspørsels-boom?

Nå begynner flere å se slutten på restriksjoner og de største coronaproblemene. Det alene kan bidra til å løfte etterspørselen «ettersom det kan føre til at eiere og långivere vil være mer villige til å ta risiko, og velge ekspansjon fremfor tilbakeholdenhet», tror Dørum.

Dette kan gi raskere vekst i investeringer og ansatte, som igjen vil styrke husholdningenes økonomi. 

Hvis husholdningene dessuten senker sparingen til lavere nivåer enn før krisen, vil det gi ekstra etterspørsel i tillegg til den «oppdemmede» etterspørselen.

– Langvarige skader

Dørum advarer samtidig om «arr» på økonomien. En grunn er at økonomien neppe vender tilbake nøyaktig til samme struktur som før krisen. I tillegg har krisen skadet læring og utdanning. Ikke minst vil høy ledighet trolig øke langtidsledigheten og utstøtingen fra arbeidsmarkedet.

«Dette reduserer i så fall humankapitalen – verdien av landets arbeidskraftformue – og dermed vekstevnen i økonomien.

Dørum tror også på høyere konkurstall enn normalt, og med det tap av teknologi- og kompetansemiljøer. For mange konkurser samtidig kan forsterke krisen, også fordi andre virksomheter kan dras med i fallet.