Venter høy lønnsvekst

Irritasjon over lederlønninger og god inntjening i industrien vil trekke lønnsveksten opp, tror Frank Jullum.

To mulige utfall: Enten blir forbruksveksten sterk i sommer, eller så blir den voldsomt sterk, tror Frank Jullum. Foto: Iván Kverme
Makro

Oppturen er utsatt, men den kommer, slår sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank Markets fast i sine ferskeste prognoser.

Jullum har senket anslaget for vekst i fastlands-BNP til 3,7 prosent i år, og hevet anslaget for 2022 til 3,4 prosent. Privat konsum vil være en viktig driver, med vekst på 6-7 prosent både i år og neste år.

140 mrd. å gå på

– Vi hadde ikke sett for oss denne siste runden med nedstenging, så hele oppturen er to-tre måneder forsinket. Det har i praksis bare forskjøvet noe av oppturen fra i år til neste år.

Det store usikkerhetsmomentet er hvor mye av tvangssparte inntekter som blir til raskt økende konsum i sommer.

– I fjor så vi at det gikk 10 milliarder kroner fra sparekontoene til forbruk på bare én måned. I år har vi lagt til grunn omtrent halvparten så mye, men det er klart det kan bli mye mer. I så fall blir rekylen enda sterkere.

Danske Banks prognoser


2019202020212022
Privat forbruk1,4−7,66,07,0
Oljeinvesteringer12,6−4,9−4,0−4,0
Boliginvesteringer−1,7−4,02,83,0
Tradisjonell eksport4,6−2,34,24,0
BNP0,9−1,53,73,7
Fastlands-BNP2,3−3,13,73,4
Registrert ledighet2,35,03,32,5
Årslønnsvekst3,53,12,63,0
Kjerneinflasjon2,23,02,01,6
Boligpriser2,54,58,52,5

Prosent, prosentvis vekst. Kilde: Danske Bank

Jullum viser til at husholdningene nå har rundt 140 milliarder kroner mer på sparekonto enn ved inngangen til fjoråret, tilsvarende 4,5 prosent av BNP.

– Dessuten har bedriftene mye cash på konto. De unormalt store kontantreservene kan gi enda høyere investeringer.

Økt lønnsvekst

Til tross for det klare omslaget fra utpå sommeren, regner også Jullum med at norsk ledighet vil holde seg høy lenge. Det hindrer likevel ikke at lønnsveksten stiger. Grunnen er særlig at mye av ledigheten er strukturell, med flaskehalser og behov for omstillinger.

«Om det er riktig, betyr det at likevektsledigheten har økt, slik at lønnsveksten blir høyere for et gitt nivå på ledigheten», skriver han i sin rapport.

Samtidig som vårens lønnsoppgjør går inn i meklingen, med overhengende streikefare, tror Jullum at årets lønnsvekst vil være mer preget av bransjene som går godt enn av bransjene som sliter. 

Det betyr at offentlig sektor, bygg/anlegg, tjenesteytende næringer, industrien og helsesektoren trekker lønnsveksten mer opp enn kriserammede servicenæringer klarer å holde igjen.

– Hardere fronter

I sum gir dette en gjennomsnittlig lønnsvekst på 2,6 prosent, tror Jullum. Dette er imidlertid ikke det samme som rammen som blir vedtatt ved årets lønnsoppgjør. Jullum regner nemlig med at mange av de lavtlønte, som mistet jobbene i fjor, kommer tilbake i arbeid i år, og dermed trekker gjennomsnittet ned. Årets ramme blir trolig tett på 2,8 prosent, som er Teknisk beregningsutvalgs anslag for årets inflasjon, tror Jullum.

– Inntil nylig har alle forventet at oppgjørene ville skje ved «kollektiv fornuft», ved at lønnsveksten ble holdt nede på grunn av den høye ledigheten, sier han.

– I fjor så vi høyere lønnsvekst, selv korrigert for sammensetningseffekter, samtidig med at ledigheten var høy. Frontene er hardere nå.

God inntjening

– Betyr det at dette oppgjøret blir frontfagets endelikt?

– Nei, ikke hvis den høyere lønnsveksten kommer på grunn av industrien, sier Jullum.

– Der er det vanskelig å argumentere for at det ikke er noe å gi, når man ser på omsetningsveksten og inntjeningen. Også de ansatte i industrien krever mer, og 2,2 prosent, antatt lønnsvekst hos handelspartnerne, er ingen grense, tror han.

– Hvis det blir høy lønnsvekst i årets ramme fordi industrien går godt, så er det ikke frontfaget, men konjunktursituasjonen, som er problemet.

Jullum tror at utfallet også vil være preget av irritasjon over lederlønnsutvikling og ulikhet:

– Arbeidstakerne er irritert over å ha holdt igjen av hensyn til konkurranseevnen, når de samtidig ser kraftig lederlønnsvekst og store utbytteutbetalinger.

Mindre nedside

Den største forskjellen fra desemberprognosene til disse nye er at nedsiden er kraftig redusert.

– Det er mye mindre usikkerhet om det kommer vaksiner, og vi ser at vaksinene er effektive. 

Jullum tror, slik han har gjort en stund, at Norges Bank hever renten i september. Det er ikke nok til å styrke kronen (se egen sak), men sammen med de neste hevingene vil det dempe boligprisveksten. Årets boligprisvekst blir på over 8 prosent, men det meste av dette er allerede tatt ut. Neste år bidrar også økt boligbygging til en boligprisvekst på moderate 2,5 prosent.