Klimaproblemer vil koste statene dyrt

Om klimaproblemene ikke bremses, vil samtlige land få flere hakk svakere kredittrating og økte lånekostnader, advarer Cambridge-forskere.

Avgjør rentene? Oppfyllelse eller ikke av Paris-avtalen vil avgjøre landenes kredittrating og dermed renteutgiftene, hevder Cambridge-forskere. Foto: NTB
Makro

Hvis den globale oppvarmingen holdes i sjakk, vil de fleste land slippe billig unna også finansielt. Dersom derimot klimaproblemene ikke løses, vil de fleste staters statsgjeld få betydelig nedgradert kredittverdighet.

Det vil bety økte årlige renteutgifter på 130-200 milliarder dollar, anslår økonomer ved University of Cambridge og University of East Anglia, i samarbeid med Moritz Kraemer, tidligere sjef for rating av statsgjeld i S&P.

Lang verre enn corona

I en studie har disse forskerne har basert seg på Standard & Poors kredittratingmetode og fremskrivninger basert på kunstig intelligens.

Funnene viser at halvparten av alle undersøkte land vil få minst en grad lavere rating det neste tiåret om ikke globale klimagassutslipp bremses. Etter 50 år vil omtrent alle land være nedgradert.

Tyskland, India, Sverige og Nederland vil alle nedgraderes tre nivåer det første tiåret, USA og Canada med to nivåer og Storbritannia med ett nivå.

Dette er mer omfattende nedgraderinger enn de som fulgte da coronapandemien slo ut for ett år siden.

– Klimafokus har ikke hatt samme tyngde for stater som for selskapene foreløpig, men det er økende interesse for betydningen av klimaproblemer både i Europa og USA, sier rente- og valutastrateg Lars Mouland i Nordea Markets om Cambridge-studien.

Brant seg på finanskrisen

Patrycja Klusak, forsker ved Cambridge’s Bennett Institute for Public Policy og ved University of East Anglia, viser til hvordan ratingbyråene fikk en alvorlig smell da de ikke maktet å varsle om sårbarhetene forut for finanskrisen. Hun og forskergruppen tror at ratingbyråene vil måtte ta farene forbundet med klimakrisen mer på alvor for å unngå en tilsvarende smell.

Patrycja Klusak, forsker ved Cambridge’s Bennett Institute for Public Policy og ved University of East Anglia Foto: Privat

Forskergruppen mener de nå har vist hvordan klimaproblemer er og kan være direkte knyttet til kredittratingene.

«Markedene trenger troverdig, forståelig informasjon om hvordan klimaendringer henger sammen med øvrig risiko», sier Matthew Agarwala, en av forskerne, i pressemeldingen.

Paris-sprekk

Studien tyder på at med en politikk som oppfyller Paris-avtalen, der temperaturøkningen ikke overstiger 2 grader, vil kredittratinger den nærmeste tiden ikke endres på kort sikt. Endringer også på lengre sikt vil være moderate, med en gjennomsnittlig nedgradering på 0,65 nivåer innen 2100.

Uten slike tiltak, vil rundt 80 land måtte tåle nedgraderinger på i gjennomsnitt nær 2,5 nivåer før år 2100.

Kinas gjeld vil i så fall falle åtte nivåer, fulgt av India, Canada og flere andre med minst fem nivåer lavere rating.

Økte renter?

Dette betyr på sikt en samlet økning i renteutgifter for statsgjelden på mellom 137 og 205 milliarder dollar, anslår forskerne i det de regner for et «ekstremt konservativt» anslag.

Men hvor mye det vil koste statene i økte renter å bli nedgradert er et svært upresist og vanskelig regnestykke. For tiden har de to EU-landene Portugal og Bulgaria begge BBB-rating, men effektiv rente på deres respektive tiårige obligasjonslån er henholdsvis 0,242 og 0,150 prosent. Sverige, med AAA-rating, har høyere rente, 0,37 prosent.

Norge, som ofte regnes som et av landene med best kredittverdighet med en soleklar AAA-rating, låner til 1,442 prosent.

– Forskjellen i prising mellom grønne obligasjoner og andre er foreløpig ikke enorm, og for stater kan klimafokus ha større betydning for valutakursene enn for prisingen av statsgjelden, sier Mouland.

Økt fokus: Men Lars Mouland, Nordea Markets, er ikke overbevist om koblingen mellom klima, kredittrating og rentekostnader. Foto: Are Haram

– Vi har for eksempel sett at norske kroner trolig er blitt svakere enn de ellers ville vært nettopp av ESG-hensyn, som at oljesektoren ser mindre lukrativ ut fremover.

– Et relativt spill

– Forskerne bruker utslag i kredittrating for å vise at det er kobling mellom klima og finans. Måler ratinger primært relativ eller absolutt risiko?

– Det er vel her svakheten ved studien ligger. Hvis alle blir svekket like mye, påvirker det ikke ratingen mye, tror Mouland.

– Alle land blir ikke nedgradert hvis alle land får samme klimaproblemer. Og hvis det ble gjennomgående lavere ratinger, så ville investorer måttet senke sine krav om for eksempel kun å investere i AAA-papirer. Dette er et relativt spill.

– Hvordan er sammenhengen mellom nivå på kredittrating og lånekostnader?

– Det er en sammenheng, men det er helt klart også tilfeller hvor det ikke betyr så mye. Grunnen til nedgraderingen ofte like viktig som selve nedgraderingen, sier Mouland. 

– Da USA ble nedgradert i 2011, så det ikke ut som det hadde noe å si for prisen på statsobligasjoner.