Kommunalbanken vraker Libor-renten

Kommunalbanken dropper Libor-renten på sitt nye lån. Det gir lavere rente, men også et forsprang, mener Kommunalbanken.

Først ute: Og det kan gi Kommunalbanken et forsprang, mener Sigbjørn Birkeland, direktør for kapitalmarkeder. Foto: Jo Straube
Makro

Som første norske finansinstitusjon har Kommunalbanken lånt til den nye referanserenten Sofr (Secured Overnight Financing Rate), som forvaltes av New York Fed.

Lånet på 500 millioner dollar ville tradisjonelt ha vært med rente knyttet til Libor, den til nå dominerende dollarbaserte pengemarkeds- og referanserenten. Kommunalbankens nye lån løper til oktober 2023, og ordreboken nådde 990 millioner dollar.

– Billigere, bedre

– Nivået på Sofr-renten er temmelig tett på styringsrenten i USA, sier Sigbjørn Birkeland, direktør for kapitalmarkeder i Kommunalbanken.

– Det er dette som er den risikofrie renten i dollarmarkedet.

Siden våren 2020 har Sofr ligget nesten konstant på 0,01 prosent.

Renten på Kommunalbankens lån var opprinnelig satt til 17 basispunkter over Sofr. På grunn av den store interessen sikret Kommunalbanken lånet med et påslag på 16 basispunkter.

– Det er et høyere påslag enn vi ville betalt over Libor, hvor vi ville endt med tilnærmet 0 i påslag. Likevel er lånet i Sofr noe billigere enn om vi hadde lånt til Libor, sier Birkeland.

Leder kappløpet

Birkeland mener Kommunalbanken kan tjene på å være tidlig ute med lån til Sofr-rente.

– Vi er først i Norge og blant de første i Skandinavia. Vi har måttet tilpasse og teste våre systemer og har skaffet oss viktig kompetanse. Det går mot slutten for Libor, og når andre følger etter, vil vi ha en fordel av å ha vært tidlig ute.

Birkeland tror interessen for dette lånet også har vært stor nettopp fordi det var i Sofr.

– Er det slutt på lån til USD Libor for Kommunalbanken nå?

– Ikke over natten, men i hvert fall i løpet av et par år. Det vil fortsatt være lån som har referanse til Libor, men over tid er det et farvel til Libor.

Kommunalbanken låner lite i det norske markedet, og har derfor ikke tatt et tilsvarende farvel til Nibor, som det også jobbes med å erstatte.

– Jeg tror overgangen vil ta lengre tid i Norge enn i USA, men det kommer også her.

Bort fra «ibor»

Alle «ibor-rentene», som Libor, den norske Nibor og andre, har vært i hardt vær en årrekke. En årsak er at det ble avdekket manipulasjon av rentene. For Nibors del er det også et problem at renten er delvis frikoblet fra norske forhold, ved at det er en rente som er avledet av dollar-renten og så vekslet om til norske kroner.

I Norge har Nibor delvis veket plass for NOWA (Norwegian Overnight Weighted Average), uten at NOWA til nå har fungert som referanse for andre renter. Derfor er næringslivets lån fortsatt normalt til en rente basert på Nibor pluss et gitt påslag.

De dagene det ikke er noen transaksjoner i NOWA-markedet, og det er de fleste, settes NOWA-renten pr. definisjon til styringsrenten, som er null prosent nå. Om man tolket NOWA som «pengemarkedsrenten», ville man derfor få inntrykk av at det ikke var noen knapphet på likviditet. Samtidig har den gamle, og utskjelte, Nibor-renten tidvis skutt i været nettopp fordi bankene har slitt med å sikre seg nok likviditet.