Rekordlav forbruksgjeld

Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld falt med 0,5 milliarder kroner i april, og er nå på rekordlave 152,7 milliarder kroner.

Den ikke-rentebærende kredittkortgjelden økte i mars, men i april faller den med 0,2 milliarder kroner til 18,7 milliarder kroner. Sistnevnte tyder på fortsatt økonomisk måtehold og lavt forbruk i lys av coronasituasjonen.

– Det er ingen tvil om at deler av økonomien fortsatt er preget av coronasituasjonen. Vi så en tendens til økt forbruk i forkant av påsken, men dette roet seg igjen. Fortsatt nedgang i forbruksgjelden, og redusert kredittkortbruk, viser at nordmenn stadig er forsiktige med å ta opp ny forbruksgjeld i dagens uforutsigbare situasjon, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. 

Tror trenden snur

Samlet forbruksgjeld er nå 8,4 prosent lavere enn på samme tidspunkt i fjor. 

Rammekreditt som i hovedsak utgjøres av samlet kredittkortgjeld har de siste tolv månedene falt med 7,5 prosent. For nedbetalingslån hvor forbrukslån inngår er nedgangen 8,5 prosent.

– Forbruksgjelden har med unntak av sommermånedene ifjor falt kontinuerlig. Med økende vaksinedekning og gradvis gjenåpning av samfunnet, samt forestående sommermåneder med høyere aktivitetsnivå, er det grunn til å tro at trenden snur igjen de nærmeste månedene. Når det skjer er det viktig at økningen skjer i takt med betjeningsevnen, så vi unngår at flere får gjeldsproblemer, sier Årrestad.

Vil ha mer informasjon

I regjeringens finansmarkedsmelding som nylig ble lagt frem, tas det sikte på å utvide gjeldsinformasjonsordningen med andre former for gjeld. I første omgang gjeld med pantesikkerhet i boligeiendom og kjøretøy, forutsatt at dette kan gjennomføres på en personvernmessig forsvarlig måte. Regjeringen vil også se på om folkefinansieringsplattformer bør omfattes.

– Gjeldsregisteret er positive til utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen fordi dette vil bidra til økt kvalitet på kredittvurderinger og forsterket forebygging av gjeldsproblemer. I tillegg vil forbrukerne med sikker tilgang til egen samlet oppdatert gjeldsinformasjon, få bedre oversikt over egen økonomisk situasjon. Myndigheter, analytikere og forskningsmiljøer vil også få bedre datagrunnlag for sine analyser, sier Årrestad i en kommentar.