<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Uenighet i den europeiske sentralbanken

Den belgiske sentralbanksjefen og medlem av rådet i Den europeiske sentralbanken (ESB), Pierre Wunsch, stemte mot den nye guidingen på ESBs rente.

    Publisert 23. juli 2021 kl. 16.38
    Oppdatert 23. juli 2021 klokken 16.50
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 296 ord
    MOT: Pierre Wunsch stemte mot Den europeiske sentralbankens guiding. Foto: David Paul

    På tirsdag offentliggjorde ESB sin beslutning om å holde styringsrenten uendret på 0 prosent, og innskuddsrenten forblir på minus 0,5 prosent. De endret imidlertid guidingen på sin nye pengepolitiske strategi.

    I den justerte guidingen følges et symmetrisk inflasjonsmål på 2 prosent over en periode på fem til seks år. Den belgiske sentralbanksjefen var skeptisk til å ha en så lang tidshorisont, og stemte mot forslaget, skriver CNBC. Det meldes at den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann også stemte mot forslaget. 

    Wunsch ønsker imidlertid ikke å male et bilde av at det var stor uenighet innad i ESB.  

    – Vi er alle enige om at vi (ESB) ønsker å være en god støtte i denne fasen av den økonomiske innhentingen. Vi vil alle at inflasjonen skal nå 2 prosent, så min dissens bør ikke overdramatiseres, sier Wunsch til CNBC.

    Han lufter også idéen om at han muligens tar guidingen for seriøst. Andre fra ESB har sagt at guidingen kan endres dersom den økonomiske situasjonen også gjør det. Wunsch ser likevel en risiko om at man knytter seg for tett til guidingen.

    – Hvis du ser på det som skjer i USA, så kan vi få en inflasjonsøkning raskere og sterkere enn forventet, sier Wunsch.

    Flere problemer kan oppstå

    ESB har sagt de vil tolerere at inflasjonen i perioder kan ligge over inflasjonsmålet under gjenåpningen. Wunsch ser likevel at det kan oppstå flere problemer ved håndteringen av en høyere inflasjon.

    – Hva skjer dersom inflasjonen går til 2 prosent, så til 2,1, for så falle ned til 1,5 prosent, og forblir der?

    – Skal vi ha 10 år til med kvantitative lettelser (øke den tilgjengelige pengemengden, journ. anm.), negative renter? Da vil ikke jeg være veldig komfortabel. Vi må gjennomføre en vurdering av proporsjonene. Det er vanskelig over en så lang tidsperiode, avslutter Wunsch.