Konsumprisveksten i USA var like sterk i juli som måneden før, viser nye tall fra det amerikanske arbeidsdepartementet. På årsbasis var den på 5,4 prosent, det samme som i juni – og det høyeste nivået på 13 år. Konsensus var 5,3 prosent.
På månedsbasis var den imidlertid noe lavere, på 0,5 prosent, ned fra 0,9 prosent i juni. Julitallet kom imidlertid inn som ventet.
Boligpriser, matpriser og prisene på nye kjøretøy trakk alle opp fra juni til juli. Dessuten var bensinprisene opp 2,4 prosent, noe som medvirket til en 1,6 prosents oppgang for energiprisene. Energiprisindeksen ligger nå nesten 24 prosent høyere enn på samme tid i fjor.
Kjerneinflasjonen i juli, som ekskluderer priser på mat og energi, var 0,3 prosent på månedsbasis og 4,3 prosent på årsbasis. Her var det på forhånd ventet henholdsvis 0,4 prosent og 4,3 prosent.
Spenning i forkant
Før tallene var det knyttet mye spenning til den amerikanske inflasjonen.
Konsumprisveksten er blitt drevet høyere av midlertidige forhold knyttet til coronapandemien, men både pristopp og varighet på inflasjonsimpulsen har ifølge Handelsbanken-økonom Marius Gonsholt Hov «overrasket på oppsiden».
I en morgenrapport onsdag trakk han frem nye tall denne uken som understreker risikoen for at inflasjonspresset ennå både er sterkere og mer vedvarende enn tidligere antatt – som JOLTS-rapporten og NFIB-undersøkelsen – som vil kunne føre til at lønningene bys opp.
En halvtime før inflasjonstallene var tiårsrenten i USA forsiktig opp, til 1,367 prosent. En liten halvtime etter tallene var den nede i 1,340 prosent.
Største siden 1991 i juni
I juni var årsveksten for den ordinære inflasjonen 5,4 prosent, den største siden august 2008 og over konsensus på 4,9 prosent, mens månedsveksten var 0,9 prosent. Prisveksten ble da drevet av bruktbiler.
Kjerneinflasjonen var på 4,5 prosent på årsbasis, den største siden november 1991 og godt over forhåndsforventningene, etter tall på 3,8 og 3,0 for de to foregående månedene.
På månedsbasis var kjerneinflasjonen 0,9 prosent.
Tirsdag viste tall fra SSB en norsk prisvekst drevet av matvareprisene . I OECD-landene er kjerneinflasjonen på det høyeste nivået siden 2002.
Coronapandemien har økt inflasjonen de fleste steder. En ny studie viser imidlertid at erfaringer fra tidligere pandemier tilsier at inflasjonen det neste tiåret vil synke.
