Sammenlignet med dagens satser vil Arbeiderpartiets forslag til formuesskatten i praksis bety en fordobling av skatten for næringskapital. Det er et av funnene i en rapport om formuesskatten fra studenter fra NTNU og NHH:
– For næringsformue verdsatt mellom 1,7 og 20 millioner kroner betyr Arbeiderpartiets forslag 88 prosents økning. For næringsformue verdsatt over 20 millioner kroner er økningen 122 prosent, sier Jakob Erikstad, NTNU, prosjektleder for studien.
Arbeiderpartiet foreslår å øke satsen fra 0,85 prosent til 1,1 prosent for opptil 20 millioner kroner og til 1,3 prosent utover dette. Samtidig foreslås verdsettingsrabatten for arbeidende kapital senket fra 45 til 20 prosent. Arbeiderpartiet foreslår også å øke bunnfradraget fra 1,5 til 1,7 millioner kroner.
– Da kommer vel ganske mange med relativt små formuer minst like godt ut som med dagens regler?
– For formuer opp til rundt 2 millioner kroner vil det ikke være noen forverring, men derfra vil du måtte betale merkbart mer, sier Erikstad.
37 prosent svært påvirket
Spørreundersøkelsen blant norske gründere viser at 37 prosent «i stor grad» blir påvirket av skatten. Samtidig oppgir 46 prosent at de «i liten grad» er påvirket.
– Dette viser at ikke alle blir påvirket av formuesskatten, men likevel ser vi at en betydelig andel blir vesentlig påvirket, sier Erikstad.
Blant de spurte som ikke selv betaler formuesskatt, svarer 21 prosent at de «i stor grad» er påvirket.
– Svarer de egentlig på om de liker skatten eller ikke, og ikke på hva skatten faktisk betyr for dem?
– Nei, ikke nødvendigvis, sier Erikstad.
– Bedriftseierne og gründerne kan bli påvirket selv om de ikke selv betaler. Et typisk eksempel er hvis medgründeren betaler formuesskatt, slik at det legger føringer på bedriftens tilpasninger og valg, sier han.
Effekten av Arbeiderpartiets forslag
Dagens regler | Arbeiderpartiets forslag | |
Markedsverdi, bedriften | 6000 | 6000 |
Verdi denne eieren | 3060 | 3060 |
Verdsettelsesrabatt, prosent | 45 | 20 |
Grunnlag for formuesskatt | 1683 | 2448 |
Bunnfradrag | 1,5 | 1,7 |
Formuesskatt | 14,29275 | 31,7874 |
Alle tall i mill. kr. | ||
Forutsetning: Bedrift med 6 mrd. kr. i markedsverdi, denne eieren eier 51 prosent | ||
Kilde: Effekter av formuesskatt på norske bedrifter og eierskap, NTNU og NHH |
– Oppstartsselskaper blir også berørt ved at formuesskatten påvirker potensielle investorers valg, så også her kan skatten bety mye, selv om du ikke selv betaler den.
De seks studentene, Jakob Erikstad, Ingrid Gridset, Nora Kallager og Andreas Brynhildsen fra NTNU og Oliver Kvaløy Tiller og Axel Fagerbakke fra NHH, har bedt om svar fra 287 gründerbedrifter, definert som gründervinnere i en rangering. Av disse har 56 svart. I tillegg er enkelte ventureinvestorer intervjuet.
Kan ikke hente mye kapital
Erikstad trekker frem problemer han mener har vært lite fremme til nå:
– Gründere får incentiver til å hente inn relativt lite kapital av gangen. Hvis de får inn mye likvider, øker ligningsverdien av bedriften like mye, og det slår kraftig ut på formuesskatten. Dermed ender gründerne med å måtte hente inn mindre av gangen, og heller bruke mye tid på kapitalinnhenting.
Verdsettingen påvirker også hvordan gründerbedriften bruker kapital som hentes inn.
– Hvis hele kapitalen brukes til kjøp av konsulenttjenester, økes ikke ligningsverdien av bedriften, og skatten er uendret. Hvis derimot kapitalen beholdes som likvider eller investeres i produksjonskapital øker ligningsverdien helt eller delvis i takt med kapitalutvidelsen, sier Erikstad.
– Poenget er at formuesskatten i sterk grad påvirkes av disponeringen av midlene for unoterte bedrifter.
Børs eller ikke
Axel Fagerbakke viser til at det særlig er de større oppstartsselskapene i undersøkelsen som er hardt rammet av formuesskatten.
– Skatten har spesielt betydning for bedrifter som sikter på og nærmer seg børsnotering. Når bedriften går fra unotert til børsnotert skjer gjerne et hopp i ligningsverdien, slik at formuesskatten kan øke betraktelig for enkelte gründere, sier han.
Erikstad mener at formuesskatten også betyr svekket norsk eierskap utover når gründeren velger å flytte utenlands.
– Hvis en norsk eier må selge seg ned for å dekke skatten, vil hans utenlandske medeiere ikke ha incentiv til det samme. Dermed vil et nedsalg for å betale formuesskatten kunne føre til redusert norsk eierandel.
Selv uten utenlandske medeiere er nedsalg for å betale skatten problematisk.
– Det gjelder særlig for mindre likvide aksjer. Det er ikke hvem som helst som vil kjøpe 1 prosent av et mellomstort selskap på Sotra.