Nordea: Slutten på de ekstreme lettelsene

Denne uken markerer begynnelsen på slutten for de ekstreme pengepolitiske lettelsene, tror Nordea. 

Publisert 11. sep. 2021 kl. 10.05
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 515 ord
– VIKTIG SIGNAL: Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea har vært med på å lage ukesrapporten til Nordea Investments. Foto: Ivan Kverme

Fredag markerte den femte dagen på rad med fall for S&P 500, noe som har vært ganske uvanlig for indeksen i år, og den er nå på sitt laveste på tre uker. Ifølge ukesrapporten til Nordea Investments har risikoappetitten vært på den svake siden denne uken. Og selv om banken ikke mener man skal legge for mye i det, trekkes frykten for tilstramminger i pengepolitikken frem som en forklaring. 

Etter at ECB tok de første skrittene mot en avslutning på sitt Pandemic Emergency Purchase Program (PEPP) under denne ukens rentemøte, venter Nordea at Fed vil annonsere en nedtrapping av sine obligasjonskjøp i løpet av høsten. 

Kvier seg for å jobbe igjen

Den amerikanske sysselsettingen skuffet i august, da det bare ble lagt til 235.000 arbeidsplasser etter rundt én million nye arbeidspaller i både juni og juli. Samtidig var det tegn til at arbeidsmarkedet holdes tilbake av at folk er motvillige til å returnere til arbeidsmarkedet snarere enn svak etterspørsel etter arbeidskraft. 

Det kan virke som om Fed er mer opptatt av sysselsettingen enn løpende inflasjonstall. Derfor bidro den svake sysselsettingsveksten til rykter om en senere nedtrapping av Feds obligasjonskjøp. Men JOLTS-rapporten som kom ut denne uka bekrefter imidlertid at arbeidsmarkedet er sterkt. Antall ledige stillinger er rekordhøye på 10,9 millioner. Problemet er først og fremst at folk av en eller annen grunn vegrer seg for å gå inn i arbeidsmarkedet.

Den største flaskehalsen i det amerikanske arbeidsmarkedet er sannsynligvis den raske økningen i coronasmitte i sommer. Det har i liten grad blitt innført nye restriksjoner, men arbeidstagere har sannsynligvis vært motvillige til å returnere til arbeidsmarkedet i frykt for viruset. 

De seneste tallene signalerer imidlertid en viss utflating i smittetilfeller i USA, og ifølge Nordea er dette argumenter for at flere mennesker vil vende tilbake til arbeidsmarkedet fremover. 

Færre obligasjonskjøp i Europa

STRAMMER INN: Sentralbanksjef Christine Lagarde og ECB. Foto: Bloomberg

I Europa derimot signaliserte ECB på denne ukens pengepolitiske møte at det vil bli noe lavere obligasjonskjøp gjennom PEPP fremover. ECB opprettet Pandemic Emergency Purchase Program (PEPP) for å opprettholde gunstige finansieringsbetingelser gjennom pandemien, og selv om sentralbanken er motvillig til å kalle reduksjonen i obligasjonskjøpene «tapering» er det ifølge Nordea et viktig signal. 

«Det er et viktig signal om at vi er ved begynnelsen på slutten for de ekstreme pengepolitiske stimulansene som ble introdusert under pandemiens høyder», skriver Nordea Investments i rapporten. 

Den store QE-nedtrappingen fra ECB vil imidlertid komme neste år, tror Nordea. Når PEPP stopper helt. ECB har fortsatt sitt Asset Purchase Program (APP) der de vil fortsette å kjøpe obligasjoner, men de totale kjøpene vil bli mye lavere neste år enn i år, tror banken. 

«Vi kan ikke avvise at nedtrapping av obligasjonskjøp vil føre til en viss turbulens i aksjemarkedene. Den bør imidlertid bli kortvarig. Den mest kraftfulle driveren bak oppgangen i aksjer er ikke sentralbankens kjøp av obligasjoner, men at inntjeningen gang på gang har slått estimatene med stor margin», skriver Nordea. 

Ifølge banken vil vi trolig ikke se at estimatene slås med samme margin fremover, men fortsatt er inntjeningsestimatene på den lave siden. Det tror banken at vil gi rom for flere positive overraskelser som kan bidra til å løfte aksjer.