Tallene for kjerneinflasjonen (KPI-JAE) tikket inn tidligere denne uken og endte på 1,2 prosent, mens tolvmånedersendringen i september viste en vekst på 4,1 prosent. Ifølge SSB har det ikke vært en større tolvmånedersendring siden juli 2016.
Handelsbankens sjeføkonom, Marius Gonsholt Hov, skrev i en oppdatering mandag formiddag at meglerhuset forventer at kjerneinflasjonen vil holde seg rundt 1-1,25 prosent de kommende månedene.
Det er ikke bare her hjemme at inflasjonen øker. Prispresset er også høyt i USA.
– De lange rentene i USA er definitivt på vei opp, konstaterer adm. direktør Stig A. Rognstad i Norse Securities til Finansavisen.
– Samtidig fortsetter kapasitetsmangel og flaskehalser å skape inflasjonspress.
Ikke forbigående
Det er liten tvil om at inflasjonsusikkerhet preger markedene. Ifølge Raphael Bostic, adm. direktør for Fed i Atlanta, er det ikke riktig å karakterisere inflasjonsoppgangen som forbigående. Den ser heller ut til å bre seg videre utover.
«Markedene venter i spenning frem mot inflasjonstallene i dag, men særlig starten på rapporteringssesongen; hvordan inntjeningen påvirkes av kombinasjonen av stigende renter og priser, og fortsatte kapasitetsproblemer», skriver Gonsholt Hov i onsdagens morgenrapport.
Ferske KPI-tall fra USA slippes i dag, onsdag, og det er ventet at totalinflasjonen har holdt seg på høye 5,3 prosent år-over-år, ifølge Handelsbanken.
«I utgangspunktet tilsier basisvirkninger at årsveksten skulle ha falt, men som følge av de høye energikostnadene ventes det likevel at prisveksten har holdt seg oppe», fremgår det av rapporten.
Kjernetall
Utover totalinflasjonen venter Handelsbanken at kjerneinflasjonen vil være uendret på 4,0 prosent i september. I morgen, torsdag, tikker det også inn tall for produsentprisene.
«Kjerneprodusentprisene ventes videre opp til rekordhøye 7,1 prosent i september, som i så fall vil tilsi at det er et ytterligere inflasjonspress», står det i rapporten.
Gonsholt Hov mener at situasjonen er krevende for Fed, som på den ene siden ønsker å føre en fortsatt ekspansiv pengepolitikk av hensyn til realøkonomien. Samtidig tilsier inflasjonsutsiktene at pengepolitikken burde være mindre ekspansiv.
«Vi er i hvert fall rimelig sikre på at Fed vil begynne å trappe ned verdipapirkjøpene fra november; dette har de trolig bestemt seg for uansett», mener sjeføkonomen.
