– Det er tegn til at prisene begynner å falle

Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets tar for seg makrobildet i USA og inflasjonsforventningene fremover i torsdagens morgenrapport. 

Publisert 14. okt. 2021 kl. 08.46
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 428 ord
USA: Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets tar for seg amerikansk inflasjon i torsdagens morgenrapport.  Foto: DNB

Konsumprisveksten i USA var på 5,4 prosent i september, viste nye tall onsdag. I august var den på 5,3 prosent, i juli på 5,4 prosent, mens det på forhånd var ventet en uendret inflasjon på 5,3 prosent i september. Inflasjonen har dermed returnert til det høyeste nivået siden 2008. 

Prisoppgangen kommer blant annet av at energiprisene er opp 25 prosent det siste året, mens bensinprisene er opp over 40 prosent. 

Kjerneinflasjonen, som ekskluderer priser på mat og energi, endte på 4,0 prosent. Denne var også ventet til 4,0 prosent, etter like stor prisvekst i august.

«Det er nå tegn til at prisene på enkelte varer som økte mye tidligere i år (bruktbiler, flybilletter og hoteller) har begynt å falle. På den annen side har husleiene begynt å stige mer, både markedsleie (2,4 prosent opp siste år) og beregnet leie av egen bolig (opp 2,9 prosent)», skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets i torsdagens morgenrapport. 

Magnussen påpeker at husleie har en samlet vekt på drøyt 30 prosent av KPI, og vil derfor kunne løfte inflasjonen fremover dersom trenden fortsetter.

Vil komme ned igjen

DNB Markets og Magnussen mener at det er flere faktorer som tilsier at den høye inflasjonstakten etter hvert vil komme ned igjen. En av faktorene er at den sterke etterspørselen, som har gitt vareknapphet og kraftig oppgang i fraktratene, vil dabbe av.

«Råvareprisene har også, normalt sett, et syklisk forløp, selv om det grønne skiftet nå gir ekstra oppsiderisiko. Inflasjonen har også blitt hevet av gjenåpningseffekter, og den effekten er for det meste tilbakelagt», står det i morgenrapporten. 

«Oppsiderisikoen fremover knyttes først og fremst til at knappheten på arbeidskraft kan vedvare og føre til økt lønnsvekst», legger Magnussen til. 

I tillegg peker seniorøkonomen på at den høye inflasjonen fører til at reallønningene faller, som vil dempe husholdningenes forbruk, men som også kan forsterke lønnspresset. 

Bred enighet om nedtrapping

Fed har den siste tiden varslet at det kan være behov for en nedtrapping av verdipapirkjøpene, og referatet fra rentemøtet i september viste at det var bred enighet om behovet for å komme i gang med nedtrappingen. 

«Federal Open Market Committee (FOMC) ser for seg en månedlig nedtrapping på 10 milliarder dollar for statsobligasjoner og 5 milliarder dollar for boligobligasjoner», skriver Magnussen. 

Ifølge Feds referat vil farten på nedtrappingen vil kunne justeres ved behov og flere medlemmer ga utrykk for at de ønsker en raskere reduksjon. Hvis det blir gitt klarsignal for nedtrapping ved neste møte kan den enten starte i midten av november eller i midten av desember, ifølge rapporten.