Under årets makropanel ved Investordagene 2021 var det særlig ett ord som ble en gjenganger: Realrente.
Med Oslo Børs i all-time high, stigende oljepris, økende sysselsetting og blomstrende vekst, er det vanskelig å se for seg at ting skal ta en vending. Likevel mener Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, at vi nå befinner oss på et toppunkt.
– Vi har nå hatt en naturlig utvikling hvor vi de seneste ti årene har hatt en solid gjeldsoppbygging som har kulminert med coronapandemien. De neste ti årene kommer vi derfor til å se negative realrenter. Det vil altså være negative kapitalkostnader for fornuftige foretak og husholdninger når man justerer for inflasjonen, sier Andreassen.
Videre forteller sjeføkonomen at dette er et godt og fornuftig miljø for bedriftssatsninger, samt bolig- og hyttekjøp. Ulempen vil derfor veie mer ned for – slik Andreassen betegner det – kvakksalvere. Med andre ord, de som driver virksomhet med mangel på kompetanse. Selv trekker Andreassen frem det dagsakutelle kryptovalutamarkedet og virksomhet orientert rundt dette.
Jan Ludvig Andreassen
Sjeføkonom i Eika Gruppen
Jan Ludvig Andreassen har hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn-og utland i Eika Gruppen. Han er opptatt av de lange linjer og liker en god debatt.
De siste 20 år har han jobbet med makroøkonomiske analyser i blant annet DnB, Alfred Berg og Norges Bank.
Han har også en egen blogg; Der alt er makro og makro er alt.
Andreassen har en Master i Economics fra UiO.
– Negative realrenter er en fornuftig og god verden for investorer som klarer å holde hodet kaldt, selv om det er tilnærmet gratis penger. Det er som en fri bar på et julebord. Tar du det litt med ro, har du glede av det, sier Andreassen.
– Fra et investeringsperspektiv burde man bli i brede fond, med mindre du virkelig har en god diversifisert portefølje, legger Andreassen til.
Rett inn i en høykonjunktur
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom SpareBank 1 Markets, følger opp og bekrefter kollega Andreassens påstand om kommende negative realrenter. Til tross for optimismen i dagens kapitalmarkeder, legger han også vekt på at mørket som regel kommer smygende når alt ser som lysest ut.
– På toppen ser det jo best ut. Vi har jo gått rett inn i en høykonjunktur fra en coronapandemi. Under pandemien skrudde vi jo av alt, så skrudde vi alt på igjen i tillegg til å gi enorme stimulansepakker i pengepolitikken. Derav nullrenter og store obligasjonskjøp. Alt var riktig siden det brant på alle dassene samtidig, og man var redd for at gården skulle brenne ned. Men den brant ikke ned, sier Andreassen.
Harald Magnus Andreassen
Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.
Harald Magnus Andreassen var sjeføkonom i First Securities AS fra 1999 til han hoppet av til fordel for samme jobb i Sparebank 1 Markets.
Han er samfunnsøkonom fra Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo i 1984 og har bakgrunn fra Den norske Bankforening (nå Finans Norge) og som sjeføkonom i Elcon, First Securities og Swedbank.
Han har en Master i Economics fra UiO.
Siden finanskrisen i 2008 har man sett en enorm vekst i økonomien både globalt og nasjonalt. Sett ut fra en empirisk naturlig utvikling, skulle vi rett før coronapandemien egentlig gått inn i en lavkonjunktur.
Andreassen mener derfor at ting nå snus på hodet ettersom vi hopper rett inn i en unaturlig høykonjunktur.
Økt styringsrente, høyere kronekurs?
Med lav oljepris og nedsatt styringsrente var ikke kronekursen mye å skryte av under coronapandemien. Men kan man nå forvente seg at kronekursen vil styrkes, ettersom den planlagte rentebanen til Norges Bank tilsvarer en gradvis økning? Ikke nødvendigvis, mener Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank.
– Grunnen til at Norges Bank er blitt mer aggressiv på rentebanen, er at de tidligere har erfart at det nødvendigvis ikke påvirker kronekursen. I 2016 og 2017 ble renten hevet seks ganger, mens den europeiske sentralbanken (ESB) holdt den på null, og kronekursen svekket seg i stedet. Det er nå andre momenter som dominerer. Man skal likevel ikke se bort fra at en sterkere kronekurs, som følge av økt styringsrente, vender tilbake. Det vet hverken vi eller Norges Bank, sier Jullum.
Her er det olje- og gassprisene som hovedsaklig står for påvirkningskraften, mener Jullum.
Frank Jullum
Sjeføkonom i Danske Bank
Frank Jullum har bakgrunn som sjeføkonom i Danske Markets og som makroanalytiker i Nordea.
Han har også erfaring fra Finansdepartementet og Finanstilsynet.
Han er samfunnsøkonom fra UiO.