Den europeiske sentralbanken (ESB) avholder rentemøte torsdag denne uken og må blant annet forholde seg til høyere inflasjon, økte inflasjonsforventninger og økte renteforventninger.
I tillegg tynges bedriftene i eurosonen av de samme flaskehalsene som plager det meste av global økonomi.
Men det er ikke bare Europa som har fått en skikkelig makrotvist å jobbe med. De samme problemene sliter den amerikanske sentralbanken (Fed) med. De har blant annet har indikert at rentehevinger ligger et stykke frem, men samtidig varslet en mulig nedtrapping av krisetiltak i november.
Økende inflasjon er også en stein i skoen til Fed, og DNB Markets tror den amerikanske sentralbanken har blitt mer redd for inflasjonen.
«Mens vi tidligere antok at Fed ville vente med første heving til mars 2023, tror vi nå at den vil komme i september neste år», skriver Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets, i tirsdagens morgenrapport.
Grunnen til det er, ifølge Magnussen, at nedgangen i ledigheten har gått raskere enn ventet, som indikerer at arbeidsmarkedet kan være robust nok til å tåle hevinger allerede neste sommer.
Ikke bare èn heving
I tillegg til et forbedret arbeidsmarkedet tror DNB Markets at sentralbanken har blitt mer bekymret for inflasjonen utover høsten. Det skyldes blant annet økte produsentpriser, som følge av økte priser på råvarer og fraktrater, i tillegg til at mange små bedrifter sier at de planlegger å øke prisene. Knappheten på arbeidskraft ser også ut til å fortsette, som vil medføre økende lønnsvekst.
«Det gjør at vi nå tror det vil komme fire hevninger til på rekke og rad, i desember neste og i mars, juni og september 2023», står det i rapporten.
Det vil i så fall gjøre at renten havner i den øvre delen av intervallet på 1,5 prosent.
