Tar grep på grunn av krigen

Finlands økonomiske vekst i 2022 ventes nå å bli på mellom 0,5 og 2,0 prosent, estimerer landets sentralbank. I desember var sentralbankens prognose en vekst på 2,6 prosent.

Inflasjonen ventes dessuten å øke til 4–5 prosent, mot et tidligere estimat på 2 prosent. I februar var den finske inflasjonen på 5,8 prosent. Den ventes å tilta på kort sikt, drevet av energiprisene.

Det er Russlands invasjon av Ukraina som ligger bak sentralbankens nedjusteringer.

«Usikkerheten har økt, og energi- og råvareprisene har steget kraftig», heter det. Det pekes også på at den internasjonale handelen påvirkes.

Sentralbanksjef Olli Rehn sier videre at «det råder stor usikkerhet rundt de økonomiske konsekvensene av krigen, ettersom disse i vesentlig utstrekning er avhengige av konfliktens varighet og omfang».

Les også

IMF må trolig jekke ned BNP-prognose

IMF-direktør Kristalina Georgieva tror den globale vekstprognosen må ned.

To scenarioer

Sentralbanken presenterer derfor nå to ulike scenarioer basert på de potensielle virkningene fra Ukraina-krigen:

• Effektene på økonomisk vekst og inflasjon begrenses hovedsakelig til 2022. BNP-veksten blir på cirka 2 prosent.
• Finlands eksportmarkeder svekkes mer, og energi- og råvareprisene forblir høye over lengre tid på grunn av krigen. Det tar tid for økonomien å tilpasse seg og erstatte tapet av det russiske markedet. BNP-veksten kan bli på bare cirka 0,5 prosent i 2022–2023.

I begge scenarioene ser Finlands Bank for seg en inflasjon økende til mellom 4 og 5 prosent, på grunn av høyere energi- og råvarepriser.

«Russland er på sin side på vei til å synke ned i en dyp økonomisk krise. Finanskrisen, begrensningene for kapitalbevegelser og de utenlandske selskapenes massive retrett fra Russland fører til en kraftig nedgang i levestandarden og investeringene i landet», bedømmer den finske sentralbanken.

«Russlands økonomi kan krympe cirka 10 prosent i år. Verdien av Russlands import beregnes å kollapse med rundt 50 prosent».