IMF senker sine vekstanslag betydelig på grunn av Ukraina-krigen. Situasjonen blir ikke bedre av at de fleste land fortsatt hadde mye å ta igjen etter pandemien da krigen brøt ut, eller av at Kina nå de facto er nedstengt i forsøk på å kvele omicron-smitten.
«De økonomiske konsekvensene av krigen sprer seg som seismiske ringer fra episenteret i et jordskjelv, og først og fremst gjennom råvaremarkedene, handelen og finansielle koblinger», konstaterer IMF.
Frykter todeling
Men krigen betyr ikke bare økte råvarepriser og nye flaskehalsproblemer.
I tillegg frykter IMF at verdens integrasjon går i revers, noe som også vil gi langvarige og dype skader.
«Krigen har økt faren for en mer permanent fragmentering av verdensøkonomien i geopolitiske blokker med ulike teknologistandarder, internasjonale betalingssystemer og reservevalutaer. En slik endring vil gi høye tilpasningskostnader og langsiktige effektivitetstap mens forsyningskjeder og produksjonsnettverk tilpasser seg», frykter IMF.
Et eksempel er Russlands oppbygging av et eget system til erstatning for SWIFT. Russlands sentralbank hevdet i helgen at dette alternativet nå har tilslutning fra institusjoner i 12 ulike land.
Inflasjonen kraftig opp
«Veksten kan bli vesentlig svakere, mens inflasjonen kan vise seg høyere enn ventet hvis for eksempel sanksjoner for å stanse krigen utvides til også omfatte russisk energi og annen eksport», advarer Pengefondet.
IMF tror imidlertid at inflasjonstoppen passeres i inneværende kvartal både for USA og EU. Om et drøyt år er inflasjonen igjen nær inflasjonsmålet på 2 prosent i begge regioner.
IMFs inflasjonsprognoser
| 2021 | 2022 | 2023 | |
| USA | 3,1 | 5,7 | 2,5 |
| Eurosonen | 2 | 3,2 | 2,4 |
| Storbritannia | 2,6 | 7,4 | 5,3 |
| Japan | −0,3 | 1,0 | 0,8 |
| Norge | 3,5 | 3,5 | 1,8 |
Prosent. Kilde: IMF |
Inflasjonsprognosen for 2022 er imidlertid hevet med hele 3,4 prosentpoeng fra oktober og med 1,8 prosentpoeng fra januar-prognosen. Gjennomsnittsinflasjonen i avanserte økonomier anslås nå til 5,7 prosent i år.
Stramheten i det amerikanske arbeidsmarkedet ventes å nå toppen i år, med en ledighet på 3,5 prosent, som også vil være nivået neste år.
Lønnsveksten vil likevel fortsette, opp fra 3,9 prosent i fjor via 4,6 prosent i år til 5,4 prosent i 2023.
Svakere vekst
Allerede i januar måtte IMF senke sine vekstprognoser med 0,5 prosentpoeng fra oktoberprognosen. Nå senkes anslagene nye 0,8 prosentpoeng til 3,6 prosent, og IMF tror ikke på noen bedring i 2023.
For EU er vekstanslaget 1,1 prosentpoeng lavere enn i januar. Tysklands vekst er senket med 1,7 prosentpoeng fra januar og med hele 2.5 prosentpoeng fra oktober til bare 2,1 prosent.
IMFs vekstprognoser
| 2021 | 2022 | 2023 | |
| Verden | 6,1 | 3,6 | 3,6 |
| USA | 5,7 | 3,7 | 2,3 |
| Eurosonen | 5,3 | 2,8 | 2,3 |
| Storbritannia | 7,4 | 3,7 | 1,2 |
| Japan | 1,6 | 2,4 | 2,3 |
| Kina | 8,1 | 4,4 | 5,1 |
| Norge | 3,9 | 4,0 | 2,6 |
Prosent. Kilde: IMF |
Situasjonen er langt bedre for råvareeksporterende land utenom Russland. For disse har IMF hevet vekstanslaget noe, til like over 4 prosent.
Bredere sanksjoner?
Dette vekstanslaget forutsetter at krigen ikke sprer seg videre til nye regioner, at EU ikke innfører restriksjoner på russisk energi og at corona-pandemien fisler ut.
Hvis sanksjonene utvides til også å inkludere olje og gass, vil det bety betydelig svakere vekst og høyere inflasjon, viser IMFs alternativscenario. Her forutsettes også at Russland ytterligere frakobles verdens finans- og handelssystemer.
Dette vil gi ytterligere 10-15 prosent prisoppgang på olje og gass og 5-7,5 prosent løft i metallpriser.
Frem til 2027 vil det gi 15 prosent lavere BNP enn uten disse ekstra innstrammingene.
Økte renter
Fem ulike faktorer avgjør vekstutsiktene. Krigen gir direkte og indirekte kostnader. I tillegg var de fleste sentralbanker i ferd med å stramme til i pengepolitikken, og får det mer travelt nå. De fleste land var dessuten i ferd med å trekke tilbake ekstrastimulansen fra pandemien. Nå kommer Kinas oppbremsing som en ekstra vekstbrems. Den siste faktoren er restene av pandemien, selv om IMF legger til grunn at toppen av omicron-bølgen er passert. Hovedforutsetningen er at omicron ikke muterer til nye varianter som krever større nedstengninger.
