Fem trender som vil drive global økonomi

Ifølge analytikerne i Danske Bank er vi for tiden ved et vannskille på mer enn én måte. Krigen i Ukraina har fremhevet at vi har sett slutten på en lang og fredelig epoke hvor sterkere økonomiske bånd ble antatt å redusere risikoen for konflikter, skriver analytikerne i et notat som ble sluppet tidligere denne uken. 

Men selv om det er for tidlig å si hva hva det langsiktige utfallet av krigen i Ukraina blir, ser analytikerne noen ganske tydelige trender som er uavhengig av geopolitiske utfall som vil prege verden fremover de neste fem til ti årene. 

De fem driverne er:

1. En mer fragmentert verden, et mer samlet vest, og et mer integrert EU med større delt ansvar.
2. Økte offentlige utgifter på grunn av forsvar og grønn omstilling i Europa.
3. En raskt aldrende arbeidsstyrke i den utviklede verden.
4. ESG-spørsmål blir stadig mer komplekse med økningen i «S» og «G» ved siden av fortsatt vekt på «E». 
5. De-globalisering driver mer vedvarende prispress, og tvinger sentralbanker tilbake til kjernen i deres mandater.

En mer fragmentert verden

Danske Bank frykter at en ny kald krig vil dele verden i strenge interessesoner, en demokratisk og en annen autokratisk interessesone. Dette vil avslutte globaliseringen i sin nåværende form, og senke den globale veksten, skriver Danske-analytikerne i et notat.

Men danskene tror heller på en mildere versjon med geopolitiske og økonomiske blokker. I dette scenariet vil det fortsatt være internasjonal handel over blokkgrensene, men integrering ville ikke fortsette, snarere tvert imot. Og det er ventet at forsyningskjeder i økende grad blir flyttet hjem. Dette vil i så fall legge en demper på veksten, når de effektene fra spesialisering globaliseringen har lagt til rette for blir reversert. 

I tillegg vil inflasjonspresset blir større enn det har vært på grunn av en mindre globalt integrert verden, mindre spesialisering og mer prispress oppover når en økende mengde oppgaver må utføres i områder med raskt aldrende arbeidsstyrke og høyere lønnskostnader.

Økte offentlige utgifter

Etter at Russland invaderte Ukraina har flere EU-land varslet økning i forsvarsutgiftene. Danske Bank tror at Europa vil ta igjen USA når det gjelder forsvarsutgifter og militærkapasitet. Samtidig kan høyere forsvarsutgifter fortrenge investeringer til andre mer produktive sektorer, noe som innebærer en negativ innvirkning på potensiell vekst.

Krigen i Ukraina fører også til at Europa reduserer avhengigheten sin til russisk-importert energi, noe som vil føre til massive investeringer i grønne energikilder. Likevel vil elektrifisering kreve en massiv mengde industrielle metaller som nikkel og kobolt, noe Danske Bank tror kan bidra til økt inflasjonspress.

Aldrende arbeidsstyrke

Outsourcing til regioner med billigere arbeidskraft har vært en hjørnestein for mange bedrifter. Denne outsourcing har spilt en viktig rolle for å løfte hundrevis av millioner mennesker ut av ekstrem fattigdom, spesielt i Kina, men også i andre land i Asia. På den andre side, de samme trendene har spilt en viktig rolle i uthulingen av middelklassen i vest, skriver Danske-analytikerne i notatet. 

Ifølge analytikerne gjør geopolitiske spenninger sammen med en aldrende befolkning, ikke bare i Vesten, men også i Kina, at denne situasjonen er moden for endring. Den aldrende befolkningen kan i løpet av de kommende tiårene spille en viktig rolle i å presse opp inflasjonspresset på grunn av mangel på arbeidskraft.

Flere investeringer, automatisering og robotisering sammen med korte forsyningslinjer kan kanskje øke produktiviteten, men ifølge Danske-analytikerne er det fortsatt langt igjen dit. 

Komplekse ESG-spørsmål

Analytikerne i Danske Bank skriver i notatet at de tror fokuset på bærekraft blant virksomheter bare vil øke i fremtiden. Samtidig forventer danskene også at sosiale aspekter øker i betydning, som en følge av konsekvensene bedrifter har fått på grunn sanksjonene mot Russland – men også økt bevissthet rundt menneskerettigheter og styringsspørsmål i Kina.

De-globalisering

Danske Bank sier de ser at alle de dominerende trendene nå peker i retning av en nedgang i globaliseringen, kanskje til og med en reversering. Ifølge danskene vil prosessen være gradvis og være mye mer synlig i enkelte områder, som energiproduksjon. 

Dette vil i bestefall stimulere til innovasjon og investeringer på lengre sikt, men før det blir mulig, vil det skape et mer inflasjonspreget miljø. 

«Dette vil igjen tvinge sentralbankene til å gi mye mer oppmerksomhet på deres prisstabilitetsmandater. I løpet av det kommende året tror vi sentralbanker vil gjøre «hva som helst» for å sikre inflasjon forventninger, et nøkkelmål for deres troverdighet, forblir forankret,» skriver danskene i notatet, og legger til at de forventer at rentene i både USA og euroområdet snart vil stige til nivåer som sist ble sett for over ett tiår siden.